Finske barn som ble evakuert fra familien under den annen verdenskrig, hadde ikke økt risiko for psykiske lidelser i voksen alder.
Foto: Scanpix Denmark
I krigssituasjoner eller ved naturkatastrofer står valget ofte mellom å beskytte barn fra fare og atskillelse fra nære omsorgspersoner. Under den annen verdenskrig ble 49 000 finske barn evakuert til svenske fosterfamilier for å bli beskyttet. Konsekvensene av evakueringen for den mentale helsen på lang sikt er undersøkt i en studie med over 45 000 barn født i Finland i perioden 1933 – 44 (1). Utfall var registrerte innleggelser ved finske sykehus grunnet psykisk lidelse fra 1971 til 2011.
Det var ingen forskjell i risiko for innleggelse mellom dem som var blitt evakuert og deres søsken som ikke ble det (hasardratio 0,89; 95 % KI 0,64 – 1,26). En subanalyse viste imidlertid at evakuerte jenter hadde større risiko for innleggelse på grunn av stemningslidelser i voksen alder enn deres ikke-evakuerte søstre (hasardratio 2,19; 95 % KI 1,10 – 4,33).
– Kunnskap om evakuering av barn fra krigssoner er dessverre svært aktuelt, sier forsker Grete Dyb ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. – Det finnes flere studier der man har rapportert om fare for helseskade både fra opphold i krigssoner og fra evakuering. Denne omfattende studien bekrefter at kvinner som var evakuert, har slitt med alvorlige stemningslidelser, mens menn ikke fikk slike problemer, sier hun.
– Siden det er stor kjønnsvariasjon når det gjelder konsekvenser for helse og sosial fungering etter slike hendelser, ville det ha vært interessant å vite om rusproblemer, kriminalitet og tidlig død hos menn var mer vanlig. Men studien følger voksne fra 38 års alder og gir ikke kunnskap om hvordan barn og unge hadde det etter de kom hjem fra fosterfamiliene, påpeker Dyb.
