Når forfatterne av studien som omtales i denne nyhetssaken (1) fant en korrelasjon mellom inntak av kunstig søtning og markører for metabolsk syndrom og diabetes, så føyer dette seg inn i rekken av tilsvarende funn i andre observasjonsstudier. I en metaanalyse publisert i fjor (2) ble det gjort separate analyser av observasjonsstudier og intervensjonsstudier, hvor forfatterne fant at der kunstig søtning kom negativt ut i observasjonsstudiene, kom de samme søtstoffene udelt positivt ut i intervensjonsstudiene på parametre knyttet til vekt og kroppssammensetning.

I en lederartikkel som fulgte denne metaanalysen (3) konkluderes det med at per nå, på bakgrunn av det vi vet i dag, bør vi anbefale å velge kunstig søtning fremfor sukkersøtet drikke. Selvfølgelig må vi være åpne for at vi i fremtiden kan finne ut at det store bildet var noe mer komplisert, noe for eksempel den aktuelle studien fra Suez og medarbeidere kan være en indikasjon på. Men inntil videre mener jeg rådene bør gis på bakgrunn av dagens opparbeidede kunnskap.

Trenden de siste årene er at konsumet av sukkerbrus reduseres til fordel for lettbrus (4), og det er fortsatt et mål at inntaket av sukkerbrus reduseres ytterligere. Jeg håper ikke disse nye funnene fører til at denne trenden snur. Det vil med stor sannsynlighet slå negativt ut for folkehelsen.

Litteratur

1. Benestad HB. Paradoksal virkning av kunstige søtningsmiddel. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:321

2. Miller, P. E. and Perez, V. (2014) Low-calorie sweeteners and body weight and composition: a meta-analysis of randomized controlled trials and prospective cohort studies. Am J Clin Nutr 100(3): 765-777

3. Hill, J. O. (2014) What do you say when your patients ask whether low-calorie sweeteners help with weight management? Am J Clin Nutr 100(3): 739-740.

4. Helsedirektoratet. Utvikling i norsk kosthold 2014. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/802/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2014-IS-2255.pdf (7.3.15)