Astma og allergi blant barn i Nordland

Prevalensen av astma og allergi blant skolebarn i Nordland har økt betydelig i perioden 1985 – 2008. Bruk av laboratorietester kan gi risiko for over- eller underdiagnostisering.

Bjørg Evjenth. Foto: Mats Jensaas

De siste ti årene har prevalensen av astma og allergi blant barn økt betydelig, men i enkelte land rapporteres det om en utflating. I klinisk praksis understøttes diagnosene av laboratorietester. Ekshalert nitrogenoksid (FENO) er en markør på eosinofil inflammasjon i luftveiene. Hvilken effekt anstrengelse har på FENO-verdiene hos barn har ikke vært fullstendig belyst. Det har heller ikke vært etablert kliniske grenseverdier for serumspesifikk IgE målt med analysesystemet IMMULITE for å diagnostisere allergisk rhinokonjunktivitt.

Mitt doktorgradsarbeid tok utgangspunkt i en randomisert spørreundersøkelse blant 4 150 skolebarn i Nordland. Vi fant at fra 1985 til 2008 økte prevalensen av astma fra 7,3 % til 17,6 % og prevalensen av allergisk rhinokonjunktivitt fra 15,9 % til 24,5 %, mens forekomsten av eksem nådde et platå i siste del av perioden.

801 skolebarn deltok i en klinisk undersøkelse. Vi fant at FENO-verdien var økt blant barn med allergisk rhinokonjunktivitt og allergisk astma sammenliknet med barn uten allergi. FENO-nivåene falt betydelig etter en submaksimal anstrengelsestest på tredemølle. Verdiene kan derfor bli underestimert hvis barn er fysisk aktive før målingene. Videre fant vi at kliniske grenseverdier for å diagnostisere allergisk rhinokonjunktivitt var høyere enn deteksjonsgrensen til IMMULITE. Dersom man bruker deteksjonsgrensen som beslutningspunkt for å diagnostisere allergi, vil dette bidra til å overdiagnostisere allergisk rhinokonjunktivitt.