MR-undersøkelse etter traumatisk hjerneskade

Etter moderat og alvorlig traumatisk hjerneskade bør det tidlig gjøres klinisk MR-undersøkelse for å unngå at man overser forandringer som kan være viktige for prognose og rehabiliteringsforløp.

Kent Gøran Moen. Foto: Jan Robert Moen

Pasienter med moderat og alvorlig hjerneskade vil etter skaden ofte ha varierende grad av funksjonsnedsettelse. Det kan skyldes utfall sensorimotorisk, kognitivt, emosjonelt og/eller sosiale forhold. Tidligst mulig estimering av prognose og rehabiliteringspotensial vil være viktig både i et pasient-, pårørende- og samfunnsperspektiv.

I mitt doktorgradsarbeid har vi ved bruk av ulike MR-sekvenser sett på hvordan direkte og indirekte tegn på skade kan avdekkes hos pasienter med moderat og alvorlig hjerneskade. Etter hjerneskaden ble pasientene fulgt opp med MR-undersøkelse både i tidlig fase (fra innkomstdag og til og med uke 4) og i senere faser (etter tre og 12 måneder). Man fulgte utviklingen og knyttet forandringene som ble funnet i ulike deler av hjernen opp mot pasientens prognose ett år etter skaden.

Vi fant at ikke-blødende traumatiske forandringer forsvant på klinisk MR i løpet av de første tre måneder, men at det var disse skadene som hadde størst betydning for prognosen på sikt. Dersom forandringene ble funnet i dypere deler av hjernen (som hjernebjelke, hjernestamme og thalamus), så de ut til å ha stor betydning for hvordan pasienten klarte seg.

Den kliniske implikasjonen av studiene er at klinisk MR-undersøkelse etter traumatisk hjerneskade bør gjøres så tidlig som pasientens kliniske tilstand tillater det – dette for best mulig å avdekke forandringer som kan ha viktig prognostisk betydning og være av betydning for planlegging av rehabiliteringsforløpet.