Leger går på jobb når de burde vært hjemme, særlig hvis de taper penger.
Illustrasjonsfoto: Ole Kristian Losvik
Sykenærvær er å gå syk på jobb når man egentlig burde vært hjemme. Leger har et spesielt høyt sykenærvær. I en undersøkelse fra 2005 var det bare juristene som oftere enn legene ikke hadde vært sykmeldt siste seks måneder (63 % mot legenes 61 %). Tilsvarende tall, kontrollert for kjønn, var 52 % for lærere og 44 % for sykepleiere (LEFO, upubliserte data). Leger går på jobb med plager de ville sykmeldt sine pasienter for og eventuelt smittet dem med (1). På den annen side vet vi at de har bedre helse enn de fleste andre yrkesgrupper, bl.a. fordi de har en sunnere livsstil (2).
Den viktigste årsaken til legenes høye sykenærvær er nok at legerollen ikke harmonerer med å være syk. En syk lege kan jo lett oppfattes som et omvandrende bevis på egen inkompetanse. Men det er nylig vist at høyt sykenærvær for leger også er forbundet med økt risiko for utbrenthet (3) og at en sykmelding kan forebygge utbrenthet (4). Når et uventet sykefravær innebærer redusert inntekt, som det gjør for nesten 7 000 allmennleger og privatpraktiserende spesialister i Norge, vil sannsynligvis også økonomi spille en rolle.
Dette har vi nylig sett på ved Legeforskningsinstituttet ved å sammenlikne sykefravær blant sykehusleger med privatpraktiserende leger (5). Vi fant at 84 % av de privatpraktiserende ikke hadde hatt sykefravær siste år, mot 60 % av de fastlønte sykehuslegene. Vi fant også at lav profesjonell autonomi var en signifikant prediktor for sykefravær, men ikke psykososialt stress, kjønn eller alder.
