Jeg takker Max Temmesfeld for kommentar (1) til vår omtale (2) av en originalartikkel fra BMJ om bedre læring med briller for kinesiske skolebarn (3).
Jeg er enig i at resultater fra studier kan tolkes politisk og utnyttes i helsepolitisk arbeid, i dette tilfellet antagelig for å få støtte til statlige tiltak som vil gi kinesiske barn bedre synsfunksjon. Selv om jeg også er enig i at det er foreldrenes ansvar å anskaffe briller til barn som trenger det, må vi erkjenne at det ikke alltid er tilfellet, heller ikke i vår rike del av verden. Anskaffelse av briller koster ofte flere tusen kroner, og i barnealderen må de skiftes ofte. I familier med mange barn som trenger briller kan de årlige utgifter bli relativt store. Øyelegene får derfor ofte spørsmål om det er mulig å søke om støtte fra trygden. I Norge gis det støtte til barn opp til 18 års alder ved spesielle brytningsfeil, og ved skjeling. I andre land praktiseres ulike støtteordninger og forsikringer som kan gi bidrag også ved vanlige brytningsfeil.
Å gi alle barn de beste vilkår for læring må være målet. Jeg er uenig i forslaget fra Temmesfeld om å bruke barnevern, dersom foreldre ikke kjøper briller til barna. Det er lite hensiktsmessig og antagelig dyrere enn å gi tilskudd til briller fra staten.
Jeg er enig i at det kan stilles spørsmål omkring etikken ved gjennomføringen av den kinesiske studien. Det er tradisjonelt stor skepsis mot bruk av briller i Kina, noe som kan ha påvirket resultatene.
