Jeg er enig i at mediene kan påvirke folks helse negativt, slik Sigurd Høye skriver på lederplass i Tidsskriftet nr. 3/2015 (1). Vi tenker sjelden på hva som skjer med mennesker som via medier får servert grusomme inntrykk fra alle kanter av verden. Tragiske bilder og tekster fra naturkatastrofer og kriger fyller TV-skjermer og førstesider i avisene. Tilskuere og lesere er emosjonelt og etisk nødt til å ta stilling til ubehagelige saker. Grusomme bilder vekker reaksjoner og kan traumatisere folk som ikke har evne til å bearbeide så store mengder ondskap og smerter. Grupper som mediene stigmatiserer kan få dårlig kvalitet på livet og helsen (2), og bli værende i en tilstand hvor de er i beredskap for å forsvare seg.
Jeg har drevet med forskning rundt dette temaet i tidligere Jugoslavia og fant at medieoverførte traumer øker antall psykosomatiske sykdommer, spesielt stress ulcus (bløende mavesår), hjerte- og hjerneinfarkter (3). Folk som ikke har deltatt aktivt i krigen ble rammet av slike sykdommer mer enn de som har deltatt i krig fra det samme miljø.
Nye teorier viser til nødvendigheten av en defensiv orientert respons i farlige situasjoner (4, 5). I overført (sekundær) traumatisering finnes ikke de defensive responser. Aktivering av det autonome nervesystemet er til stede, men hjelpeløshet blokkerer forsvaret. Kort sagt: Det finnes ikke egnet forsvar for de som rammes av medieoverførte traumer. Forsvarssystemene deres blir overbelastet og utslitt i det lange løp.
Jeg mener det er viktig at både mediene og helsepersonell forstår dette. Det er mulig at bilder og tekst som utløser adrenalinrespons kan virke nedbrytende på helsen for noen.
