Lars Slørdal og medarbeideres artikkel om påstander i legemiddelreklame (1) er ikke objektiv fordi det er en manglende sammenheng mellom resultatene og det «budskapet» som formidles (2). Forfatterne påstår at bare primære endepunkter (sykelighet/dødelighet) skal formidles i reklamen (3). Legemiddeldirektivet påpeker tvert imot at utsagn kan gis, dersom disse supplerer, bekrefter eller presiserer de primære opplysningene gitt i preparatomtalen (SPC) (4). Steinar Madsen & Bente Jerkø påpeker i en kommentarartikkel i Tidsskriftet at deres vurdering av muntlig legemiddelreklame er i overensstemmelse med Slørdal og medarbeideres funn (5). Har de lest artikkelen og vurdert den i henhold til Legemiddelverkets direktiv?
Det finnes en omfattende og entydig forskningslitteratur som tilsier at interessekonflikter i form av industrirelasjoner øker sannsynligheten for konklusjoner i favør av sponsor (3). Dette åpner for mange teorier. Fremfor alt mener jeg funnet kan være forenlig med at de som har nøye kunnskap om et medikament, fra basalforskningen til den kliniske utprøvningen, er best skikket til å vurdere medikamentets nytte.
Jeg frykter for at innholdet i artikkelen til Slørdal og medarbeidere er preget av en holdning hvor en på et generelt grunnlag bidrar til å så tvil om forskning gjennomført i regi av eller i samarbeid med legemiddelindustrien. Problemstillingen er allerede godt beskrevet (6): «.. the conflict of interest (COI) .. movement’s instigators have produced no solid evidence of harm commensurate with their extravagant allegations. … they have diverted resources away from more worthwhile pursuits, such as basic and applied medical research, clinical care and medical education towards onerous compliance exercises and obtrusive laws. .., they have made it respectable to ignore the epistemological foundations of medical science, diverting attention away from the scientific merit of the information presented and focusing it instead on the identity and motives of those who present the information.»
At noen tidsskrifter, som BMJ, ikke vil lytte til kommentarer fra personer med tilknytning til noen av medisinens viktigste forskningsinstitusjoner, fremmer neppe kvalitet. Vil ikke slike regler være i strid med ytringsfrihet?
