Subjektive plager eller symptomer kan måles med psykometriske skalaer. Skalaene kan være visuelle eller verbale. Kashif Wagae Faiz omtalte VAS (Visuell analog skala) i nr. 3/2014 av Tidsskriftet (1). Jan Kolflaath presiserer temaet i nr. 10/2014 (2): VAS er en ugradert angivelse (0 – 100 mm) på en linjal med økende bredde for økende smerte, mens NRS (= numeric rating scale) er gradert ved bruk av tall fra 1 – 10 langs en strek/linjal. VAS har større statistisk styrke (2). Kolflaath omtalte imidlertid ikke den statistiske styrken til VNRS (= verbal numeric rating scale) versus VAS. Dette reiser spørsmålet om hvilken metode som skal velges til bruk i fremtidens forskning, bl.a. fordi VNRS er enklere i klinisk bruk ved at pasienten muntlig angir et tall mellom 0 – 10.
I en studie av Holdgate og medarbeidere konkluderes det med at VAS og VNRS korrelerte godt når det gjaldt endringer i smerter (r = 0.95, 95 % CI 0.94 – 0.96) (3). VNRS var signifikant høyere enn VAS for parede observasjoner, hvor 95 % av forskjellene mellom VAS og VSNR lå mellom – 2,3 og 1,3 cm. Pasientene scoret sine smerter systematisk høyere på VNRS.
Både VAS og VNRS er egnet til å tallfeste endringer hos den enkelte pasient, men mindre egnet til å sammenligne ulike pasienter. Siden pasientene scorer sine smerter systematisk høyere på VNRS sammenlignet med VAS, må man holde seg til én av metodene.
Internasjonalt har VNRS økende utbredelse, kanskje mest fordi metoden er enkel i bruk. Pasienten kan spørres der og da uten behov for ekstra utstyr. Mens VAS-registrering krever opplæring, er den pedagogiske utfordring mindre med VNRS, spesielt i de tilfeller hvor man gjør undersøkelsen via brev eller ved telefonintervju.
I den kliniske hverdagen ønsker man også enkle metoder for god smerteangivelse. Jo enklere metoden er, jo større sjanse er det for at metoden blir brukt. Her har VNRS en klar fordel fremfor VAS eller NRS. I forskningsøyemed er det også en stor fordel om man kan bli enige om en metode som brukes rutinemessig i klinikken, spesielt med tanke på retrospektive studier og studier med stort antall pasienter og/eller data.
