Livet etter barnekreft

Reduserte volumer av hjernestrukturer og økt hyppighet av kronisk fatigue er observert hos overlevere etter leukemi og lymfom i barnealderen.

Bernward Zeller. Foto: privat

Overlevelsen etter kreft i barnealderen er stadig økende, og i dag helbredes over 80 %. Dermed har også seneffekter etter behandlingen fått større oppmerksomhet.

I mitt doktorgradsarbeid undersøkte vi voksne overlevere av akutt lymfatisk leukemi (ALL) og lymfomer diagnostisert i barne- og ungdomsalderen i perioden 1970 – 2002. Vi fant at overlevere etter akutt lymfatisk leukemi hadde mindre volumer av en rekke hjernestrukturer, bl.a. kortikal hvit substans, grå substans og nucleus caudatus, sammenliknet med friske kontrollpersoner som samsvarte i alder og kjønn. De hadde også mangler på flere kognitive områder, mens vi fant ingen forskjell i IQ sammenliknet med kontrollgruppen.

Overlevere av akutt lymfatisk leukemi og lymfomer hadde en signifikant økt prevalens av kronisk fatigue (27 %) i forhold til den norske normalbefolkningen (8 %). Sammenliknet med overlevere uten kronisk fatigue hadde de med kronisk fatigue en rekke assosierte symptomer, bl.a. mer smerte, søvnforstyrrelser, symptomer på angst og depresjon og symptomer som er vanlig ved myalgisk encefalomyelitt. De var også mindre fysisk aktive, men vi fant ingen forskjell i ortostatiske responser målt ved vippetester.

Vår undersøkelse kan tyde på at kreftsykdommen og den svært intense behandlingen i en sårbar livsfase har betydning for livet som voksen. Vi fant ingen direkte assosiasjon mellom seneffektene og behandlingsmodaliteter eller -intensitet. Fremtidige studier bør også se på mer uspesifikke faktorer, for eksempel utilstrekkelig ernæring og langvarig psykisk stress i behandlingsperioden.