– Vi ønsker krav til innhold og kompetanse i legevakt. Samtidig ser vi at de nye kravene kan gjøre det enda vanskeligere å rekruttere kvalifiserte leger til landets legevakter, sier Hege Gjessing,
Befolkningen skal være trygge på at de får god hjelp i akutte situasjoner. Illustrasjonsfoto Colourbox
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) presenterte i slutten av mars endringer i akuttmedisinforskriften. Endringene tar for seg nye krav til de akuttmedisinske tjenestene, som kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Helseminister Bent Høie uttaler at målet med endringene er at befolkningen skal være trygge på at de får god hjelp i akutte situasjoner.
Nye kompetansekrav til leger i legevakt
Endringene medfører at kravene som stilles til leger i kommunal legevakt skjerpes. Leger som skal ha vakt alene må i praksis være godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste med omfattende vakterfaring (40 vakter) eller være spesialist i allmenn-medisin. Dersom legen ikke oppfyller de nye kravene, må legevakten ha en bakvakt tilgjengelig som oppfyller kravene. Bakvakten skal kunne rykke ut ved behov. HOD legger opp til en overgangsordning på tre år for å gjøre det mulig å oppfylle disse kravene.
Økt press på fastlegene
– Vi er enig med helseminister Bent Høie om å stille krav til kvalitet og kompetanse i de akuttmedisinske tjenestene. Den nye forskriften stiller imidlertid ikke nye systemkrav til kommunene og åpner fortsatt for en altfor stor variasjon i kvalitet mellom landets legevakter, sier Hege Gjessing.
Allmennlegeforeningens leder Kari Sollien mener endringene med stor sannsynlighet vil føre til en enda større belastning på fastlegene og svekke tilgjengeligheten i fastlegeordningen.
– Selv om Legeforeningen mener hovedregelen bør være at legevaktlegen er spesialist i allmennmedisin, ønsker vi ikke en forskrift som gjør det unødvendig vanskelig å rekruttere inn leger med andre relevante spesialiteter, sier hun og legger til at det blir en prøvelse å oppfylle kravene uten en vesentlig økning i antallet allmennleger i kommunene, ikke minst fordi kapasiteten hos dagens fastleger langt på vei er sprengt.
Leder i Norsk forening for allmennmedisin Marit Hermansen sier at selv med en overgangsperiode på tre år, så vil det bli et behov for en hel rekke søknader om unntak.
– Myndighetene har ikke sørget for å bygge opp kapasiteten i kommunene i tilstrekkelig grad, Det kan derfor bli en utfordring å skaffe nok leger til å innfri de nye kompetansekravene, mener hun. I tillegg legger forskriften for ensidig vekt på legenes kompetanse for selvstendig vaktarbeid, og for liten vekt på spesifikke krav rettet mot den ansvarlige myndigheten – kommunen.
Les mer om endringene i akuttmedisinforskriften her: http://legeforeningen.no/Nyheter/2015/Okt-press-pa-fastlegene/
