Natriuretiske hjertepeptider er gode markører for å utelukke akutt hjertesvikt, men kan ikke alene bekrefte diagnosen.
Måling av natriuretiske hjertepeptider kan gi et viktig bidrag til diagnose og behandling av hjertesvikt. I en britisk metaanalyse er diagnostisk nøyaktighet av serumnivåer av natriuretiske peptider undersøkt hos pasienter med mistenkt akutt hjertesvikt, ut fra terskelverdier anbefalt i europeiske retningslinjer (1).
Over 15 000 testresultater fra 37 studiekohorter ble inkludert i analysen. Ved terskelverdiene 100 ng/l for B-type natriuretisk peptid (BNP) og 300 ng/l for N-terminale fragmenter av proBNP (Nt-proBNP) fant man en sensitivitet på henholdsvis 0,95 og 0,99 og negativ prediktiv verdi på henholdsvis 0,94 og 0,98 for diagnosen akutt hjertesvikt. Ved høyere terskelverdier avtok sensitiviteten progressivt, og spesifisiteten forble variabel i området. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i diagnostisk nøyaktighet mellom BNP-nivåer og Nt-proBNP-nivåer.
– Resultatene bekrefter at de anbefalte grenseverdiene for BNP og Nt-proBNP er godt egnet til å utelukke akutt hjertesvikt og kan brukes uavhengig av pasientens alder og kjønn, sier lege og ph.d. Sara R. Ulimoen ved Medisinsk avdeling, Bærum sykehus. Måling av natriuretiske peptider i akuttmottak eller legevakt gir rask og pålitelig diagnostisk informasjon, noe som spesielt er nyttig der ekkokardiografi ikke er døgnkontinuerlig tilgjengelig. Ved BNP < 100 ng/l eller Nt-proBNP < 300 ng/l er det svært lite sannsynlig at pasientens symptomer skyldes akutt hjertesvikt. Men spesifisiteten er kun moderat, slik at ved forhøyede nivåer av natriuretiske peptider må diagnosen fortsatt bekreftes ved for eksempel ekkokardiografi. Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon er også vanligvis forbundet med lavere utslipp av natriuretiske peptider enn hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon, sier Ulimoen.
