Syklisk testosteronbehandling hos pasienter som ikke lenger svarer på kjemisk kastrasjon, kan senke nivåene av prostataspesifikt antigen og gjenopprette svulstens følsomhet for kastrasjon.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Prostatakreft kan behandles med kjemisk kastrering, men effekten stopper opp, trolig fordi det dannes nye varianter av androgenreseptorer. En del kreftceller vil da fortsette å dele seg.
I en nylig publisert studie hadde 16 asymptomatiske pasienter med metastatisk prostatakreft stigende nivåer av prostataspesifikt antigen (PSA) tross behandling med kjemisk kastrasjon og perorale ikke-steroidale antiandrogener (1). De fikk så syklisk behandling med testosteron, dvs. intramuskulære injeksjoner av testosteron til suprafysiologiske testosteronnivåer og deretter analoger av luteiniserende hormonfrigjørende hormoner til nesten kastratnivå mot slutten av en fire ukers syklus. Etter tre sykluser sank PSA-nivåene hos sju av de 14 pasientene som kunne vurderes. De fikk fortsette behandlingen. Den sykliske behandlingen gjorde faktisk kreftcellene følsomme igjen for antiandrogenterapi. Hos halvparten av disse pasientene som fortsatte syklisk behandling, ble også størrelsen på lymfeknutemetastasene redusert.
– Dette er ikke et enkelt behandlingsopplegg, sier Sophie Dorothea Fosså, professor emerita ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
– Effektens medianvarighet var omtrent ett år hos dem som fortsatte utover de tre første syklusene. Men to pasienter sluttet etter én kur pga. bivirkninger. Vekslingen mellom svært høye og lave testosteronnivåer ser ut til å kunne drepe kreftceller som har overekspresjon av androgenreseptorer og deres spleisevarianter. At alle pasientene på forhånd hadde fått antiandrogenbehandling og hadde stigende PSA-nivåer i ett år før forsøket, er viktig. De ble dessuten behandlet med cellegift (etoposid) de to første ukene av de første tre behandlingssyklusene, påpeker Fosså.
