Våre funn antyder dårligere resultat hos pasienter mobilisert innen ett døgn etter akutt hjerneslag sammenliknet med noe senere mobilisering. Pasientenes kunnskap om hjerneslagsymptomer og risikofaktorer er mangelfull.
Antje Sundseth. Foto: privat
Behandling i slagenhet bedrer utfallet etter akutt hjerneslag, og tidlig mobilisering er ansett å være en viktig faktor. Det er imidlertid ukjent hvor tidlig mobiliseringen skal startes. Innleggelse i sykehus svært tidlig etter symptomdebut forutsetter at pasienter eller omgivelsene kjenner til hjerneslagsymptomer og responderer adekvat. Kunnskap om risikofaktorer for hjerneslag er viktig for å forbedre egen risikoprofil og dermed forebygge hjerneslag.
Doktorgradsarbeidet mitt er basert på en prospektiv, randomisert studie av pasienter med akutt hjerneslag der mobilisering innen 24 timer etter innleggelse ble sammenliknet med mobilisering i et 24 – 48 timers vindu. Blindet oppfølging etter tre måneder viste en tendens til dårligere behandlingsresultat, høyere dødsrate og større behov for assistanse i dagliglivets aktiviteter hos de veldig tidlig mobiliserte. Et begrenset antall pasienter i studien gjør det imidlertid vanskelig å trekke sikre konklusjoner.
Videre gjennomførte vi en observasjonsstudie der vi undersøkte kunnskapen om hjerneslagsymptomer og risikofaktorer hos pasienter med akutt hjerneslag eller transitorisk iskemisk anfall (TIA). Resultatene viste mangelfull kunnskap. Lavere alder, høyere utdanning og tidligere informasjon om hjerneslag var forbundet med bedre kunnskap.
Disputas
Antje Sundseth disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 1.12. 2014. Tittelen på avhandlingen er Acute cerebrovascular disease – a study of the effect of very early mobilisation after stroke and patients’ knowledge of stroke.
