Rett mat til rett barn

Tømningshastigheten fra magen og gastrointestinale symptomer påvirkes av proteinsammensetningen i sondeløsninger.

Anne Charlotte Brun. Foto: Mille Brun Marthinsen

Cerebral parese rammer 2,1 per 1 000 levendefødte barn i Norge. Ca. 20 % av barn med denne funksjonshemningen er helt avhengig av hjelp til å spise. Gastrostomi og Nissens fundoplikasjon er vanlige prosedyrer for å bedre ernæringssituasjonen og refluks, men mange fortsetter med oppkast og gastrointestinale plager. Noen blir bedre av å skifte sondeløsning. Dette kan være relatert til endret ventrikkeltømning, hastighet på nedbrytning av proteiner og absorpsjon av aminosyrer i tarmen.

Doktorgradsarbeidet mitt er en randomisert, dobbeltblindet studie av barn med cerebral parese og gastrostomi. Formålet var å undersøke ulike proteiners påvirkning av ventrikkeltømning og gastrointestinale symptomer. Tømning ble målt ved hjelp av ¹³C-oktansyre-pusteprøve. Elektrogastrografi ble brukt for å undersøke magens rytmiske tømningsmønster (gastrisk myoelektrisk akivitet). Vi inkluderte pasienter med og uten Nissens fundoplikasjon. Karbohydrat og fett i løsningene var standardisert, kun proteintype varierte.

Vi fant at et måltid med 40 % kasein og 60 % myse tømmes signifikant raskere enn 100 % kasein. Frie aminosyrer og hydrolysert myse viste samme tendens som 40/60-blandingen, men var ikke signifikant raskere. De fundoplikasjonsopererte hadde mer postprandiale symptomer på et raskt måltid, noe som bør tas med i vurdering ved valg av måltider. Gastrisk myoelektrisk akivitet var patologisk ved alle måltider og skyldes antakelig grunnlidelsen.

Resultatene kan brukes til å «skreddersy» mat til sondeernærte barn, så de kan få løsninger som tolereres best mulig og med det bedre barnas symptomer og ernæringsstatus.