Ett bilde sier mer enn tusen ord – i Tidsskriftet nr. 15 – 16/1936 redegjør revmatologen Magne Mortensson-Egnund for et dansk tegnsystem til enkel fremstilling av pasientens tilstand (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 908 – 9). For å beskrive mobiliteten tar man utgangspunkt i «den militære grunnstilling». Begrepet er kanskje ikke like mye brukt av legene i dag?
Revmatologisk tegnsystem.
Av Magne Mortensson-Egnund, Hønefoss.
Journalskrivning av revmatiske artropatier – særlig polyartriter – er i almindelighet en langvarig og omstendelig historie, og det er vanskelig i en nogenlunde kortfattet form å gi et oversiktlig billede av patientens tilstand. En grafisk metode, i likhet med den tuberkuloselægene anvender, vilde derfor bety en stor lettelse.
Avdøde dosent, dr. med. Jansen ved det fysikalsk-terapeutiske institutt ved Bispeberg hospital, København, har utarbeidet et praktisk og lettvint tegnsystem, som man finner offentliggjort i Acta Rheumatologica nr. 10, september 1931.
Systemet består av i alt 9 tegn, som gir uttrykk for de forskjellige kliniske forhold og kan inntegnes på et vanlig nevrologisk skjema. Tegnene er slik konstruert at de kan føies inn i hverandre og kombineres i alle mulige forhold.
Mobiliteten angis i grader ved siden av det angjeldende ledd. Man går ut fra den militære grunnstilling med strakte armer og hendene rett langs lårene, føttene i rett vinkel til leggen, men med fotsålene samlet. Ut fra denne stilling som betegnes med 0, angis enhver ekskursjon i grader i de forskjellige retninger.
Kan et håndledd eksempel dorsalmoveres 20° er dette: dors. 0 — 20, en helt normal bevegelighet betegnes med 0 — ∞, en total ankylose i utgangsstilling er 0 — 0, en vinkel på 60° har man 60 — 60.
Dette enkle og praktiske system anvendes i Danmark konsekvent i Giktsanatoriet ved Skelsør og i overlæge Sechers avdeling på Bispeberg hospital, men synes forøvrig å være mindre kjent. Tegnsystemet gjengives herved samt en del eksempler fra Acta Rheumatologica.
