Marit Hermansen understreker at fastlegen må ha en sentral rolle i regjeringens helseteam i kommunene.
Skeptisk: Marit Hermansen mener helseministerens ambisjoner for primærhelsetjenesten er for svake og understreker viktigheten av at medisinskfaglige vurderinger må ligge til grunn for oppgavedeling. Foto: Thomas Barstad Eckhoff
Regjeringen la 7. mai frem den første stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten noensinne. Påtroppende president Marit Hermansen savner en tydelig retning i meldingen.
– Det mest bekymringsfulle er at den ikke viser noen ambisjoner for legetjenesten i kommunene. Betydningen av kontinuitet – som fastlegen representerer – er ikke løftet frem i det hele tatt. Jeg mener vi har mye arbeid foran oss for å beskrive hvor vi vil, sa Hermansen til landsstyredelegatene.
Hun minner om at fastlegeordningen er svært populær i befolkningen.
– Det er viktig å beholde det som fungerer og rette tiltakene mot der det knirker.
Savner ambisjoner
I meldingen er det helseministerens forslag om tverrfaglige team som har fått mest oppmerksomhet. Teamene skal bestå av blant annet leger, sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer, og er ministerens forslag for å bøte på en oppstykket tjeneste bygget opp om profesjonsgrupper og diagnoser – ikke mennesker.
– Ministeren sier han ønsker å bygge ned siloene, men samtidig merker vi en understrøm i meldingen om at andre enn legen skal overta ledelsen. Ministeren etterlyser kloke hoder og sier vi trenger høy kompetanse og bred klinisk praksis. Det er det fastlegen som har, sa Hermansen.
Hun er bekymret for at de sykeste pasientene vil bli rammet dersom helseministeren får gjennomslag for forslag om å samle flere tjenester under samme tak.
– Pasienten opplever i dag fastlegen som selve ankeret i kommunen og samtidig opplever de en diskontinuitet i sin relasjon til sykepleiere. Å ikke satse på kontinuiteten er feil vei å gå, sa Hermansen.
Stort engasjement
En rekke delegater tok ordet etter Hermansens innlegg. Flere uttrykte bekymring for fragmentering og lavere kvalitet av tjenesten.
– Befolkningen er mye mer fornøyd med fastlegen enn med andre deler av kommunetjenesten. Den sannheten kan umulig lede til en konklusjon om at fastlegen skal tilpasse seg de andre tjenestene, sa Trond Egil Hansen.
Han er fastlege i Bergen og tidligere leder for Allmennlegeforeningen.
– Dersom forslagene blir fulgt opp bringes fastlegen bort fra pasienten. Legen blir da nødt til å bruke mer tid på ulike samarbeidsflater og mindre på pasienten, sa Hansen.
Fastlege i Skien og tidligere leder for Norsk forening for allmennmedisin Gisle Roksund frykter at meldingen er begynnelsen på slutten for fastlegeordningen.
– Meldingen er 169 sider med fagre ord og trist lesning. Den har ingen ambisjoner og det er en stor fare for fragmentering av tjenesten. Primærhelsetjenesten er nødt til å bygges med fastlegen i en viktig rolle.
Positive signaler
Marit Hermansen ønsket forslaget om krav til at fastleger skal være spesialister i allmennmedisin velkommen.
– Ministeren varsler at obligatorisk spesialisering i allmennmedisin for fastlegene skal utredes. Dette er fint – men dette er allerede utredet, sa Hermansen.
Hun uttrykte at helseministerens ambisjoner om et lederløft i kommunene er svært gode signaler, og oppfordret til at legene skal ta den faglige ledelsen. Hermansen berømmet også helseministerens satsning på rus og psykiatri.
– Dette gjør de blant annet ved å lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse. Dette ser vi positivt på.
Resolusjonen i sin helhet ligger ute på http://legeforeningen.no/landsstyremote.
