Et engasjert landsstyre møtte helseminister Bent Høie til debatt om «Pasientens helsetjeneste – realitet eller retorikk?»
Hege Gjessing og Bent Høie i samtale under den helsepolitiske debatten. Foto: Thomas Barstad Eckhoff
Helseministeren har satt seg som mål å skape «Pasientens helsetjeneste». Legeforeningen støtter ham i dette viktige arbeidet, men undres over om denne perioden preges mer av retorikk enn reelle forbedringer.
Utålmodig
– Vi etterlyser konkrete tiltak som tar tak i grunnleggende utfordringer i helsetjenesten. Vi begynner å bli utålmodige, sa president Hege Gjessing i sitt åpningsinnlegg i debatten. Hun roste Høie for pakkeforløp for kreft og flere psykologer i kommunene. Samtidig pekte hun på en rekke svakheter, «retorikk», og kom med konkrete tiltak til løsninger.
Fritt behandlingsvalg møtte sterk motstand fra alle profesjoner. Legeforeningen var spesielt skeptiske til at rus- og psykiatri testes ut først siden fagmiljøene betegner områdene som uegnet for dette. Hverken akuttforskriften eller primærhelsemeldingen inneholder løsninger på de faglige utfordringene ved landets legevakter. Fastlegeordningen får toppkarakter i alle meningsmålinger i befolkningen, men Norges aller første melding for primærhelsetjenesten har ingen plan for hvordan ordningen skal bli enda bedre. Folkehelsemeldingen likestiller psykiatri med somatisk helse, men adresserer ikke i tilstrekkelig grad fedmeepidemien.
Uten forpliktelser
– Helseministerens løsning på IKT-floken er å opprette et eget direktorat, men vil det hjelpe de 9 av 10 legene som opplever forsinkelse i forbindelse med utredning og behandling fordi datateknologien ikke fungerer, spurte Gjessing.
Utover dette preges stortingsmeldinger, planer, utredninger og utvalg av begreper og formuleringer som «vil vurdere» eller «skal legge til rette for».
– Det er ord og uttrykk som ikke forplikter til faktisk handling, sa Gjessing videre.
Mer brukermedvirkning
I sitt innlegg viste helseminister Høie til at Legeforeningen er en viktig samarbeidspartner i utviklingen av pasientens helsetjeneste.
– Det er riktig at det har skjedd et taktskifte. Jeg har bevisst involvert pasient- og brukerorganisasjonene mer samtidig som jeg lytter til profesjonene. Jeg mener at større grad av brukermedvirkning nettopp er eksempelet på at vi realiserer pasientenes helsetjeneste. Noen skulle kanskje ønske at det bare var retorikk, sa helseministeren, som også understreket at bedre IKT er en forutsetning for å lykkes med pasientens helsetjeneste.
I krevende debatter om fremtidens sykehusstruktur og utvikling av primærhelsetjenesten vektla helseministeren betydningen av åpne, demokratiske debatter.
– Alle valg har både positive og negative sider, men det er avgjørende at vi har en åpen diskusjon om valgene.
Bent Høie vil ha en helsetjeneste med mer brukermedvirkning. Foto Thomas Barstad Eckhoff
Mange temaer til debatt
Mange i landsstyret stilte spørsmål til helseministeren fra salen. Temaene kretset rundt alle fasetter av pasientens helsetjeneste, fra behovet for utvikling av fastlegeordningen, flere sykehjemsleger, bedre pasientjournaler, til færre glavalag og bedre arbeidsvilkår i sykehus.
– Fastlegeordningen er en velfungerende ordning som vi ønsker å bygge videre på, forsikret statsråden fra talerstolen.
– Jeg vil sørge for god legedekning i sykehjemmene. Jeg skal være en «vaktbikkje» i det videre arbeidet med å få på plass faste stillinger for leger i spesialisering i sykehus.
Dette var bare noe av det helseministeren meddelte landsstyret under den lange debatten.
Helse må prioriteres høyere
Gjessing viste til at Høie på vei inn i regjering lovet 12 milliarder kroner mer til sykehusene over en fireårsperiode, men at han på dagen for statsbudsjettet i fjor innrømmet å ligge 700 millioner etter per år, til sammen 1,4 milliarder.
– Dette påvirker helsetjenesten pasientene møter hver eneste dag. Derfor ser vi ingen annen mulighet enn å opprettholde vårt krav om en egen investeringspakke over statsbudsjettet for å bli kvitt noe av etterslepet, slik at flere helt nødvendige byggeprosjekter kan startes parallelt og pasienttilbudet skjermes. Sparekniven er kommet for tett på strupen når regningen må deles med pasientene, påpekte hun.
Politikerne tar nødvendige grep når de mener det er viktig nok, for eksempel når det kommer til Norges infrastruktur.
– I 2013 sa et samlet storting seg enig i å bruke 150 milliarder på en opprustet og fergefri europavei mellom Kristiansand og Trondheim innen 2033. Legeforeningen etterlyser den samme tverrpolitiske handlekraften for helsesektoren. Start med å prioritere helse like høyt som samferdsel. Skap det nødvendige handlingsrommet. Først da er det mulig å gjøre retorikk om til realitet – og nå visjonen om «Pasientens helsetjeneste», sa Hege Gjessing.
