Den tilsynelatende økningen i prevalens av autisme skyldes sannsynligvis bedre registrering og endret diagnostisering.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Flere studier kan tyde på at forekomsten av autismespekterforstyrrelser har økt betydelig siden 1970-årene. Det er imidlertid uklart om denne økningen er reell.
En nylig publisert svensk studie omfattet to populasjoner: et utvalg på rundt 20 000 tvillinger, hvorav 190 skåret over terskelverdien på et spørreskjema for kartlegging av autismesymptomer, og et registerbasert utvalg av alle barn født i Sverige i perioden 1992 – 2002 (over en million), av dem 4 620 registrert med autismespekterforstyrrelser (1). I tvillingpopulasjonen var andelen med høy symptomskår på autisme stabil gjennom hele tiårsperioden (p = 0,87 for lineær tidstrend), mens det var en signifikant økning i prevalens av registrerte autismediagnoser i det nasjonale pasientregisteret (p < 0,001 for lineær tidstrend).
– Denne studien er viktig, ettersom økningen i autismediagnoser har vakt uro, sier lege og postdoktor Pål Surén ved Folkehelseinstituttet. – Som forfatterne konkluderer med skyldes økningen mest sannsynlig endringer i registrering og diagnostisering. Kvaliteten på helseregistrene kan ha blitt bedre. Økt bevissthet om diagnosene fører sannsynligvis til at barna får en autismediagnose tidligere enn før, og at flere barn med relativt høyt funksjonsnivå får en autismediagnose. Det kan også være slik at de som tidligere fikk diagnoser som psykisk utviklingshemning eller språkforstyrrelser, i dag får autismediagnoser i stedet, sier han.
– Genetisk disposisjon er den viktigste risikofaktoren for autisme, og det er ulogisk at den reelle forekomsten skal forandre seg dramatisk i løpet av kort tid. Den svenske studien indikerer at så ikke er tilfellet, sier Surén.
