Molekylære subtyper og overlevelse ved brystkreft

Molekylær subtyping av brystkreft gir prognostisk informasjon for svulster av histopatologisk grad 2.

Monica Jernberg Engstrøm. Foto: Jørn Ove Sæternes

Hvert år rammes omtrent 3 000 kvinner i Norge av brystkreft, og over 600 dør av sykdommen. Brystkreft er en gruppe sykdommer med forskjellige forløp. Målsettingen med dette prosjektet var bedre klassifisering av brystkreft i prognostiske grupper og gjennom det bidra til mer målrettet behandling.

I mitt doktorarbeid ble 909 brystkreftsvulster klassifisert etter histopatologisk type og grad og videre i seks molekylære subtyper ved hjelp av markører påvist ved immunhistokjemi og in situ-hybridisering. Svulstene kom fra kvinner født mellom 1886 og 1928 som fikk brystkreft i perioden 1961 – 2008. Disse kvinnene fikk lite eller ingen tilleggsbehandling etter kirurgi. De ble fulgt til utgangen av 2010. Vi gjorde overlevelsesanalyser der ulike faktorer med betydning for prognosen ble undersøkt.

Vi fant forskjeller i overlevelse for de ulike molekylære subtypene, men disse forskjellene var bare til stede for svulster av histopatologisk grad 2 og kun de første fem årene etter diagnosetidspunktet. Vi sammenliknet også overlevelsen for de to vanligste histopatologiske typene. Vi fant at prognosen for lobulær brystkreft grad 2 var dårligere enn prognosen for duktal brystkreft grad 2, men sammenliknbar med prognosen for duktal grad 3.

Brystkreftsvulster av histopatologisk grad 2 er en svært heterogen gruppe når det gjelder utfall, og våre funn danner grunnlag for en videre inndeling av prognostisk verdi. I tillegg ser det ut til at ulike markører kan gi ulik informasjon for de forskjellige histopatologiske typene.