Kåre Kivijärvi (1938 – 91) er kalt Norges første fotokunstner og ble en legende i levende live. Et av hans mektigste verk er bildet fra venteværelset hos distriktslegen i Porsanger.
Kåre Kivijärvi tok fire fotografier i legens venteværelse. Her vises nr. 18, 20 og 21 på filmrullen. Disse er knapt publisert tidligere, mens nr. 19 (neste side) har fått nærmest ikonisk status. Det er gjennom årene vist en rekke ganger, bl.a. på en stor fotoutstilling på Nasjonalbiblioteket i Oslo i 2011 (7 ). Bildene er gjengitt med tillatelse fra Samuel Kivijärvi © Kåre Kivijärvi / BONO 2015
Kivijärvi tok bildet på en reportasjereise i april 1970. Det ble publisert i Finnmark Dagblad måneden etter (1 ). Sentrum i bildet er legen Arne Clemens (1910 – 85), som på denne tiden var i ferd med å avslutte sitt mangeårige virke i kommunen.
Arne Clemens’ legekarriere kan deles i tre. Etter medisinsk embetseksamen i 1941 hadde han flere kortere arbeidsforhold (2 , 3 ). I 1947 ble han utnevnt til distriktslege i Kistrand, senere Porsanger kommune, der han arbeidet i over 20 år. I 1970, da han var 60 år gammel, ble han distriktslege i Andebu. Sirkelen var på en måte sluttet. Clemens kom opprinnelig fra Larvik og vendte tilbake til sitt hjemfylke (4 ). Han ble pensjonist i 1977.
I Kivijärvis fotoreportasje i 1970 het det at Clemens skulle ta fatt på en litt roligere distriktslegepost. «Det er med vemod han reiser fra Lakselv, men arbeidsoppgaven er for stor i hans alder, og alene» (1 ).
Fotografiet
Bildet av distriktslegen i Porsanger er på mange måter et klassisk pressebilde, men har noen kvaliteter og referanser som løfter det videre (5 ). Her ser vi distriktslegen som en tung autoritet i lokalsamfunnet, en mann som kan utgjøre forskjellen på liv og død. Og bildet er knapt noen nøytral fremstilling av den myndige mannen (5 ).
Kunsthistorikeren Eli Høydalsnes (1960 – 2003) oppfatter fotografiet som en tematisering av latente kulturbaserte konflikter i et område der kvensk, samisk og norsk samfunn lever i tett sameksistens (6 ): «Legen i hvit frakk og med en sigarett i hånden går gjennom venterommet der to eldre kvinner sitter på hver sin side av legekontorets dør og venter på hans oppmerksomhet. Det er noe anspent og urolig over legens mimikk og kroppsspråk. De to kvinnene utfyller legefiguren motivisk og komposisjonelt – som små statiske skikkelser i rommets utkant; den ene lett sammensunket i mørke klær, den andre, med en mer selvsikker kroppsholdning, i lyst tøy. Kvinnene har ingen kontakt med hverandre, begges interesse er rettet mot bildets hovedfigur.» (6 ). Jeg leser nok ikke legens skikkelse som så anspent og urolig som Høydalsnes gjør, men Kivijärvis fotografier er generelt beskrevet som konkrete, men likevel åpne fortellinger som kan tolkes på mange måter. Denne åpenheten i verkene kan ha å gjøre med den respekten han viser for motivet (7 ).
Fotografiet er kjent under litt ulike titler: Sykestua i Porsanger, april 1970; Distriktslegen, Porsanger 1970 og Legens venteværelse (7 ).
To eldre kvinner venter på distriktslegen i Porsanger. Legen har høyre hånd i lommen på den hvite legefrakken. I den venstre holder han en tent sigarett © Kåre Kivijärvi / BONO 2015
Fotografen
Kåre Kivijärvi var født i Hammerfest i 1938. Han er kjent som Norges første fotokunstner og ble i 1971 antatt med et verk på Høstutstillingen, som den første fotograf noensinne. Hans karakteristiske stil er knyttet til svart-hvitt-fotografier, og det var denne han vant kunstnerisk anerkjennelse for (8 ). Kivijärvi arbeidet i perioder som fotojournalist, og han valgte selv reportasjetemaer som han fant bildemessig interessante (9 ). Mange av hans mest kjente verk ble opprinnelig publisert i egne reportasjer i aviser og ukeblader (9 ). Bildene hans opererte ofte i skjæringspunktet mellom fotojournalistikk og kunst (5 ). Fotografiene hans regnes blant de viktigste norske kunstverkene på 1900-tallet.
Kivijärvi var kven, behersket finsk språk og bodde flere år i Finland. Etter å ha levd som kunstbohem i Oslo og Helsinki, dro Kivijärvi tilbake til Hammerfest og skrev og fotograferte for Finnmark Dagblad i årene 1967 – 70. Noen av bildene fra denne perioden, deriblant Legens venteværelse , er omtalt som hans sterkeste kunstverk (7 ). Han lagde flere store reportasjer fra Finnmark, med vekt på menneskenes livsvilkår i en tid preget av modernisering og avfolkning. De fotografiene han valgte å vise som kunstverk fra denne perioden fremstår som dokumentariske, med mennesker som hovedtema (9 ).
Allerede i begynnelsen av 1970-årene sluttet han å fotografere kunstnerisk (8 ). Hans siste år var preget av sykdom, og han døde i 1991, bare 53 år gammel.
