Det var lege jeg ville bli. Det begynte med en bok om «moderne biologi» – jeg tror den var utgitt på Gyldendal – som jeg leste da jeg gikk på ungdomsskolen. Hvordan cellene var bygget opp – det var fascinerende. Og hvordan var vår egen organisme – menneskekroppen – satt sammen? Jeg husker jeg studerte og gjentegnet plansjer over menneskets muskler og knokler. Jo da – jeg var på stø kurs mot medisinstudiet. Det kunne ikke bli noe annet, selv om jeg også søkte meg inn på teknisk fysikk i Trondheim. Men dette var vel mer for tradisjonens skyld – det var på Norges Tekniske Høgskole – nå NTNU – min far hadde studert.
Jeg har ikke en dag angret på det valget jeg gjorde. Legegjerningen rommer alt. Nå praktiserer jeg ikke lenger som lege, men den måten å tenke på som medisinstudiet gir oss, den har jeg tatt med i jobben som forsker, underviser og universitetsleder, og inn i mitt arbeid for global helse. For «the imperative to act» går vel helt tilbake til Hippokrates?
Dere som nå er studenter på medisinstudiet: Dere kan glede dere til en spennende reise. For meg står spesielt de første årene av studiet frem som nærmest magiske. Jeg husker i detalj stemningen i Auditorium 13 i Domus Media da vi gjennom anatomi og fysiologi fikk grunnleggende forståelse av hvordan alt henger sammen – og ikke minst: Om hvordan hjernen fungerer i all sin kompleksitet. Vi hadde eksellente lærere, og forelesningsnotatene har jeg fremdeles i renskrevet form. Bruk alle de mulighetene som studiet gir dere. Reis utenlands, lag dere faglige og sosiale nettverk. De mulighetene dere har under et medisinstudium, kommer aldri tilbake.
Se videointervjuet:
www.legeforeningen.no/derfor
