Jeg leste med interesse artikkelen av Sanner og Grimsrud om E-sigaretter (1). Dette temaet har interessert meg lenge. Med bakgrunn i studier vedrørende regulering av syresekresjonen, ble det klart for meg at det er en nær sammenheng mellom funksjons- og vekstregulering, og at kronisk stimulering av proliferasjon medfører risiko for svulstutvikling inkludert kreft. Tobakksrøyking disponerer for lungekreft, men som regel etter lang latenstid. Jeg lurte da på om lungekreft sekundært til tobakksrøyking også kunne være betinget i en slik kronisk stimulering av proliferasjon, og i tilfelle hvilket stoff i tobakksrøyk som var den viktigste karsinogene faktor.
Gjennom en litteraturstudie ble det klart at det ikke var gjort adekvate inhalasjonstoksikologiske studer, og at nikotin, det stoff røykerne søker, overhodet ikke var undersøkt. Jeg kontaktet professorkollega Odd Georg Nilsen som hadde etablert en enhet for inhalasjonstoksikologi i Trondheim som passet perfekt til formålet. Vi eksponerte 68 rotter for nikotindamp gjennom 2 år, 20 timer i døgnet, 5 dager per uke og i en konsentrasjon som ga dobbelt så høy blodkonsentrasjon som det en finner hos storrøykere. Vi fant ingen tegn til mistrivsel hos rottene eller patologi ved avlivning. Spesielt fant vi ikke tegn til svulster eller hyperplasier i lungene (2).
Senere gjorde vi en tilsvarende studie der vi eksponerte rotter for CO. Heller ikke CO ga forandringer i lungene, men medførte hjertehypertrofi (3). På bakgrunn av dette var jeg ikke i tvil om at nikotin, det aktive stoff i tobakk, ikke var det som medførte komplikasjoner eller sykdom. Jeg mente derfor det ville være av stor nytte for røykere å inhalere ren nikotin i stedet for tobakksrøyk. Med bakgrunn i eget fagfelt så jeg dette som en analogi til Salazopyrin, der det aktive stoff er 5-Aminosalosyl, mens sulfakomponenten gir de fleste bivirkningene. Jeg prøvde å patentere dette prinsippet, men en tysk patentsøknad fra 1970-tallet hindret dette. Videre fikk jeg advarsler fra vitenskapelig hold om ikke å drive forskning som kunne være positivt for tobakksindustrien. Jeg følte at dette var moralisme som frarøvet røykerne et mindre farlig alternativ. Jeg ser derfor med sympati på innføring av E-sigaretter og stiller meg uforstående til at røyking av E-sigaretter skal medføre risiko for omgivende personer.
