Gode kollegaer Hamandsen og Christiansen skriver i Tidsskriftet om ansettelsesforhold i sykehus (1). Vi i Legeforeningens turnusråd er enige med forfatterne i at søknadsbasert turnus og innføring av faste stillinger for leger i spesialisering kan gi mulighet for gode ansettelsesforhold. Det anføres imidlertid også at kvalifikasjonsprinsippet er et veiledende prinsipp der foretakene står nokså fritt til å definere hvilke kvalifikasjoner som er mest ønsket, og «hvorvidt dette er arbeidserfaring, forskning, verv eller oppvekststed, er opp til arbeidsgiver å vektlegge.» Tidligere i teksten problematiseres det at «lokal tilhørighet betydde mer enn hvilke kvalifikasjoner man hadde» (1). Det fremstår derfor uklart om forfatterne mener at lokal tilhørighet og oppvekststed er kvalifikasjoner eller ikke.
Utdanning, praksis og personlig skikkethet er sentrale momenter i kvalifikasjonsvurderingen. Denne skal ta utgangspunkt i kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten (2). Det er svært vanskelig å se at oppvekststed er en kvalifikasjon i seg selv, og såkalt lokal tilhørighet som gyldig kvalifikasjonskriterium har vært debattert bredt i forbindelse med omlegging av turnustjenesten (3). Lokal tilhørighet i form av hvor man er født eller har bodd er noe annet enn det å ha kjennskap til et lokalområde. Det er også noe annet enn å kunne vise til et ønske om å bli værende på samme arbeidsplass også etter endt turnustjeneste. Turnusrådet mener at faglige kriterier skal være førende i ansettelser av alle leger. Dette betyr ikke at den som har lengst erfaring alltid er den best kvalifiserte, men at kvalifikasjonsvurderingen må ha som mål å finne den som er best kvalifisert, skikket og egnet til jobben.
