Det har fremkommet noen spørsmål av juridisk karakter etter Kristian Hamandsen og Marit H Christiansens kommentar i Tidsskriftet med tittel «Gode ansettelsesforhold i sykehus gavner alle» (1). Spørsmålene vi har fått dreier seg om kvalifikasjonsprinsippets rettslige status, sett i relasjon til betydningen av lokal tilhørighet.
Kvalifikasjonsprinsippet innebærer at arbeidsgiver er rettslig forpliktet til å tilby stillingen til den som etter en samlet helhetsvurdering er best kvalifisert til stillingen. Denne vurderingen må tuftes på saklige kriterier. Det er ikke opp til arbeidsgiver fritt å definere hva som er relevant, men arbeidsgiver har likevel et visst handlingsrom i hva man vektlegger. Turnusrådet ved Anja Fog Heen har allerede kommentert saken, og gitt noen presiseringer. Slik jeg har forstått det er det ingen reell uenighet om saken.
For å oppklare eventuelle misforståelser vil jeg likevel kort redegjøre for Legeforeningens syn. Spørsmålet er altså om arbeidsgiver kan vektlegge lokal tilhørighet ved valg mellom søkere. Lokal tilhørighet er ikke isolert sett et relevant moment sett hen til spørsmålet om hvem som er best kvalifisert. I den grad arbeidsgiver har grunnlag for å mene at det er mer sannsynlig at enkelte søkere vil fortsette å arbeide i kommunen eller ved sykehuset etter turnustjenesten, kan det imidlertid i noen konkrete tilfeller være grunnlag for å vektlegge det. Perspektivet må i så tilfelle være rettet frem i tid, og ikke være tilbakeskuende: Poenget skal ikke være om en søker er fra området; det må finnes konkrete holdepunkter for at det er mer sannsynlig at en søker vil fortsette å arbeide for virksomheten enn at en annen vil gjøre det. Forutsetningen for at en slik vektlegging kan aksepteres må i så tilfelle være at kommunen eller sykehuset kan vise til problemer med legedekning og at den foretrukne søker er kvalifisert. En favorisering av visse søkere på grunnlag av et slikt kriterium treffer ikke kjernen av kvalifikasjonsvurderingen, men så lenge vektleggingen er i tråd med saklighetsnormer (hensynet til kontinuitet i driften og legedekning) kan det noen ganger aksepteres, gitt at søkerne i utgangspunktet stiller relativt likt basert på øvrige momenter. Dersom dette momentet blir vektlagt (anført eller ei), er det viktig å sikre seg at ikke slektskap eller nettverk i realiteten har påvirket beslutningen.
