Ultralydundersøkelse ved mistanke om pneumoni hos barn kan ha høy diagnostisk sensitivitet og spesifisitet, viser en ny metaanalyse.
Røntgenundersøkelser er mye brukt for å stille diagnosen pneumoni, men pga. den ioniserende strålingen er mange tilbakeholdne med slike undersøkelser, spesielt hos barn. I en metaanalyse, som nylig er publisert i tidsskriftet Pediatrics, har man undersøkt den diagnostiske treffsikkerheten av ultralydundersøkelse ved mistanke om pneumoni hos barn (1).
Analysen omfattet åtte studier med totalt 765 barn med klinisk mistanke om pneumoni og/eller en bekreftet pneumonidiagnose ved bildeundersøkelse, dvs. røntgen eller cerebral computertomografi (CT). Totalt hadde ultralydundersøkelse en diagnostisk sensitivitet på 96 % (95 % KI 94 – 97 %) og en spesifisitet på 93 % (90 – 96 %).
– Denne studien er et eksempel på metodeevaluering der grunnleggende prinsipper for god, radiologisk forskning er tilsidesatt, sier Karen Rosendahl ved Radiologisk avdeling, Seksjon for barn, Haukeland universitetssykehus (2).
– Metaanalysen omfattet få, relativt små og heterogene studier. Undersøkeren hadde kjennskap til kliniske data, noe som kan ha ført til en vurderingsskjevhet, og kriteriene for pneumonidiagnosen varierte mellom studiene. Metaanalysens rapporterte sensitivitet og spesifisitet er således beheftet med betydelig usikkerhet, sier hun.
– At ultralydundersøkelse kan være et nyttig diagnostisk hjelpemiddel i en akuttsituasjon er velkjent, men om det kan erstatte røntgen ved diagnostikk av pneumoni hos barn, er usikkert. Og hvorfor erstatte en rask, velfungerende og ufarlig metode – stråledosen tilsvarer kun 1 – 3 døgns normal bakgrunnsstråling – med en undersøkelse som tar lengre tid og kan være besværlig for både barn og undersøker? spør Rosendahl.
