Bruk av elektrokonvulsiv terapi

Det er store variasjoner i utbredelse og praksis ved bruk av elektrokonvulsiv terapi i Norge, men også i resten av verden, til tross for internasjonale retningslinjer.

Lindy Jarosch-von Schweder. Foto: Lena Sæternes

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en effektiv og veldokumentert behandlingsmetode for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved elektrokonvulsiv terapi utløses et epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet. Behandlingen utføres under narkose og muskelrelakserende medikamenter. Litteratur tyder på at det er stor variasjon både når det gjelder utbredelse og praksis ved bruk av elektrokonvulsiv terapi innad i sykehus, mellom regioner og mellom land.

I min doktorgradsavhandling kartlegges bl.a. utbredelse av elektrokonvulsiv terapi, diagnoser, alder, kjønn og praktisk gjennomføring av elektrokonvulsiv terapi samt holdninger, fortrinnsvis i Norge, men også globalt.

I Norge var det 2,4 per 10 000 innbyggere (≥ 18 år) per år som fikk elektrokonvulsiv terapi i 2004, med en variasjon fra 1,83 i Helse Nord til 3,44 i Helse Vest. Ingen under 18 år fikk elektrokonvulsiv terapi. Internasjonalt varierte bruken av elektrokonvulsiv terapi fra 0,11 til 5,1. Det var flest eldre kvinner med depresjon som fikk terapien i vestlige land, mens yngre menn med schizofreni dominerte i asiatiske og afrikanske land. Norske psykiatere uttrykte positive holdninger til elektrokonvulsiv terapi, og de rapporterte god effekt med milde og forbigående bivirkninger. Elektrokonvulsiv terapi uten narkose ble brukt i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Russland, Tyrkia og Spania.

Funnene viser store internasjonale forskjeller, og det er et klart behov for fortsatt å dele kunnskap om elektrokonvulsiv terapi, bedre opplæring av helsepersonell og bedre dokumentasjon, f.eks. gjennom et nasjonalt register og retningslinjer.