Er de fysiske bøkene på vei ut?
Frederik Emil Juul. Foto: Einar Nilsen
Trenger vi egentlig bøker lenger? spurte Erlend Hem på lederplass i Tidsskriftet allerede i 2010 (1). Papirbøker kan virke håpløst gammeldags i vår digitaliserte verden. De digitale modalitetene er mange, fra spørrelekapplikasjoner til fullstendige læreverk i e-bokformat. Når de fleste av oss nå er i besittelse av teknologiske «duppeditter», kan hver av oss selv velge hvilket alternativ vi vil benytte.
Elektroniske bøker er på fremmarsj – men kanskje ikke så taktfast som man først forventet. Aftenposten skrev nylig at overgangen har stagnert på flere områder (2). Ved norske universiteter knatres det fra datamaskin- og nettbrettastaturer – hjelpemidler som var omtrent fraværende da jeg gikk på forelesninger ved eliteuniversitetet Cambridge i 2012.
De fysiske bøkene må tilføre noe mer enn godt kjent kunnskap. De må også presentere det på en bedre måte enn de elektroniske presentasjonsformene. Alt av faktagrunnlag er tilgjengelig på internett, og det er besnærende å kunne ha lærebøker, oppdaterte, systematiske oversikter og store oppslagsverk på PC eller nettbrett, uten at bøker skal fylle opp skapet eller sekken.
Jeg er forhåpentligvis ikke alene om å foretrekke det fysiske ved bøkene: Å holde og lese en konvensjonell bok er en håndgripelig opplevelse. Enkelte mener at hjernen vår er bedre tilpasset «gammeldagse» bøker, bl.a. gjennom følelsen av progresjon ved å bla gjennom sidene og registrere at gjenværende sider blir færre og færre. Det føles befriende å være uten behov for strømtilgang eller å streve med å lese fra en skjerm utendørs en sommerdag. Erfaringsmessig forstyrrer elektroniske hjelpemidler lett. Altfor ofte har jeg tatt meg selv i å gjøre helt andre ting enn å følge med på hva foreleseren forsøker å formidle.
Selvsagt mener jeg ikke å avfeie teknologien. Det er illustrerende og lærerikt å se videoer av hjertets dynamiske embryogenese, som raskt ble forståelig etter et søk på YouTube, og generell anatomi fremstilles godt i en 3D-applikasjon av menneskekroppen. I noen av applikasjonene kan man skrelle av og fjerne spesifikke strukturer, slik at f.eks. nervesystemet alene vises i sin helhet. Det ergrer meg litt at disse programmene ikke var like velutviklet da jeg startet på studiet og ble presentert for anatomi for første gang.
Jeg håper og tror at den fysiske boken aldri kommer til å gå av moten. Den har noen fordeler som alskens elektronikk ikke kan konkurrere med.
