Marit Hermansen (50) gjør seg klar for å styrke Legeforeningens rolle som en tydelig, uavhengig fagstemme.
SOLID: – Vi er vel ansett blant medlemmene og de vi samarbeider med, og organiserer nærmest alle legene. Legeforeningen er et solid lokomotiv med årelang erfaring politisk og organisatorisk, sier Marit Hermansen om styrkene til organisasjonen hun er blitt leder for. Foto: Thomas Barstad Eckhoff
Egentlig skulle hun tilbake til allmennpraksisen sin i Hedmark. Men i fjor høst fant Marit Hermansen ut at hun ville satse på å bli legenes president.
– Det blir hektisk og spennende, og mye nytt å forholde seg til. Jeg ser på dette som en virvelvind! Det er ukjent terreng på et vis, men samtidig er mye kjent.
Du påtar deg en stor oppgave?
– Ja. Men jeg har opplevd en veldig støtte og varme etter at jeg ble valgt, og en uttrykt vilje fra både tillitsvalgte og sekretariat om å få til dette sammen. Det gir en god følelse.
Faglig forening
Den tidligere lederen for Norsk forening for allmennmedisin overtok vervet etter Hege Gjessing 1. september. Da hadde hun hatt god tid til å tenke siden hun ble valgt på landsstyremøtet i Trondheim 28. mai.
– Jeg ønsker å videreutvikle og styrke Legeforeningens rolle som faglig forening. Jeg er opptatt av at vi skal være en tydelig myndighetsuavhengig fagstemme.
Hermansen mener at denne rollen blir stadig viktigere.
– Myndighetene trenger et kritisk blikk utenfra. «Brukermedvirkning» er viktig for myndighetene. Oftest forbindes dette med pasientens perspektiv. Men i mange sammenhenger er også fagutøverne brukere, for eksempel når det gjelder IKT, utdanning og organisering av helsetjenestene.
– Hva er de største utfordringene i helsevesenet i dag?
– Både medisinen og samfunnet blir stadig mer komplisert. Det å ivareta hele pasienten og utøve god legekunst er en økende utfordring. Vi må fylle begrepene samhandling og teamarbeid med fornuftig innhold.
Hun er videre opptatt av ledelse i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
– Vi trenger solid, faglig ledelse, gode læringssløyfer og kvalitet – og ikke en struktur der det er lang vei mellom der faget utøves til der beslutningene tas.
Helsehjelp for alle
Marit Hermansen er tydelig på at hun ønsker å jobbe for det offentlige finansierte helsevesenet. Det betyr ikke at hun er motstander av private aktører i helsesektoren – men kravene til dem må være klare.
– Det kan godt være private aktører med offentlig finansiering, men myndighetene må sette krav til kvalitet når ressursene skal fordeles. Slik sikrer vi at hele befolkningen får gode helsetjenester.
Hun skisserer en verst tenkelig situasjon der de som har penger kan kjøpe seg tjenester, mens de som ikke har det ikke får like god helsehjelp.
– En situasjon der befolkningen tviler på at de får gode, offentlig tjenester er ikke ønskelig, og da vil vi se et skifte mot det helprivate. Et privat helsevesen kan også innebære mer overbehandling og sløsing av ressurser.
Arbeidsom og jordnær
Den ferske presidenten trekker frem «arbeidsom» og «jordnær» som sine beste egenskaper.
– Jeg er veldig glad i å jobbe og føler at jeg står godt plantet på jorden og i Legeforeningen. Jeg er trygg på mitt eget verdigrunnlag. Og så er jeg en team leder. Jeg liker å lede flinke folk frem til en god konklusjon.
Det morsomste hun vet, er nettopp å få til ting sammen i fellesskap.
– Jeg liker politiske diskusjoner der man møtes med ulike meninger og tanker, og sammen beveger seg et skritt videre.
– Hva gjør deg sint?
– Ha-ha. Jeg liker åpne prosesser og jeg liker at folk spiller rent. Jeg skjønner at man ikke alltid kan spille med alle kortene åpne, men man bør følge spillereglene. Hvis man ikke gjør det, kan jeg bli provosert.
Presidentvervet vil innebære ukependling for Hermansen i årene som kommer. Det bekymrer henne ikke.
– I ukedagene har jeg lange dager med møter, skriving, lesing og saksforberedelse. Det kan jeg gjøre uten at noen sitter hjemme og venter. Mens når jeg er hjemme, er jeg helt til stede der. Egentlig er ukependling en gave for et arbeidsomt menneske.
