I Tidsskriftet nr. 14/2015 leste jeg et intervju med norske medisinstudenter i Budapest (1). Studentene stortrives. De studerer, men har også gjort en interessant observasjon om at vi har det meget godt i Norge, fordi på norske sykehus er det toalettpapir for pasienter og personale, mens i Budapest må folk ta toalettpapir med seg hjemmefra. Det er morsomt. Jeg har hørt flere forslag på hva velstand betyr, men at velstand også betyr at det finnes toalettpapir på sykehus synes jeg er originalt. Studentene i Budapest har antakelig lite kjennskap til daglige og mer alvorlige problemer enn toalettpapir på de norske sykehus. Ett av problemene er korridorpasienter. I andre land i Europa har veldig få sykehus, spesielt universitetssykehus, pasienter liggende på gangen. Dette er en skam. Helsetjenesten, til tross for at man i Norge betaler ekstremt høy skatt, fungerer dårlig på grunn av at det ofte er lang ventetid til utredning og behandling. I Norge har ca. 500 000 privat helseforsikring som garanterer rask legehjelp.
Jeg synes at vi har det rimelig bra i Norge, men vi kunne hatt det mye bedre, blant annet i helsevesenet, dersom man brukte pengene som ligger i oljefondet med «hodet». Pengene kan plutselig bli betydelig mindre eller forsvinne helt, og Norge er igjen like fattig som det var tidligere. Sannsynligvis blir det ikke råd til medisiner eller utstyr, og heller ikke til toalettpapir på sykehus.
