Det er fortjenestefullt at Tidsskriftet fokuserer på utenlandske legers opplevelser med å arbeide i Norge, i form av to originalartikler (1, 2) og en lederartikkel (3) i sommerutgaven. Jeg har en liten kommentar, eller kanskje mer en digresjon, til lederartikkelen, nærmere bestemt lederartikkelens tittel: «Våre utenlandske kolleger», et begrep som også er nevnt et par ganger i selve teksten.
Tittelen virker å være en (intensjonell eller ikke-intensjonell) variant av uttrykket «våre nye landsmenn». Begrepet har sine røtter fra kong Olavs nyttårstale i 1982 (4): «Kjære landsmenn, La meg først få si at med disse gode, gamle ord mener jeg alle mine landsmenn, også de som er blitt norske statsborgere og dermed våre landsmenn efter å ha valgt Norge som sitt nye hjemland». Begrepet har senere også blitt brukt av kong Harald (5), og har vært ment som en inkluderende og samlende formulering. Begrepet brukes dog «stort sett ironisk og anbefales ikke» i NRKs flerkulturelle ordliste (6).
To landslagssjefer i fotball har tilfeldigvis også blitt koblet til begrepet; Drillo som sa at «våre nye landsmenn drar jo ikke på påskeferie, hiv dem inn her» som en løsning på folketomme tribuner på Ullevål før en kvalikkamp i 2013 (7), og Even Pellerud som mente at «i Norge snakkes det fortsatt om «våre nye landsmenn» og det gjøres et stort nummer ut av hvor folk kommer fra» under fotball-VM i Canada i år (8).
Jeg tror nok at «våre utenlandske kolleger» på samme måte som «våre nye landsmenn» skaper mer avstand («oss» og «dem») enn inklusjon, stikk i strid med kong Olavs gode intensjoner.
