Bruk av tumornekrosefaktor-α-hemmere ved inflammatorisk tarmsykdom gir forbigående økt risiko for alvorlig infeksjon de første tre månedene
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Tumornekrosefaktor-α (TNF-α)-hemmere er effektive i behandlingen av en rekke immunmedierte sykdommer, men kan også føre til alvorlige bivirkninger. I en registerbasert kohortstudie av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom ble risiko for alvorlig infeksjon etter behandling med TNF-α-hemmere undersøkt (1).
Innen 90 dager etter behandlingsstart hadde 51 av 1 543 pasienter behandlet med TNF-α-hemmere fått infeksjon, mot 33 av 1 543 ubehandlede pasienter (hasardratio 1,63; 95 % KI 1,01 – 2,63). I løpet av det første året var hasardratio 1,27 (95 % KI 0,92 – 1,75). For flere organspesifikke infeksjoner var hasardratio > 2, men det var statistisk signifikans kun for hud- og bløtdelsinfeksjoner (hasardratio 2,51).
Dette er en viktig studie som viser behovet for observasjonsstudier som supplement til randomiserte placebokontrollerte studier, sier avdelingsoverlege Tom Christian Martinsen ved Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs hospital. I nesten alle randomiserte kontrollerte studier av anti-TNF-behandling ved inflammatorisk tarmsykdom konkluderer man med at det ikke er forskjell i risiko for infeksjoner mellom behandlingsgruppen og placebogruppen. Imidlertid erfarer alle som har drevet med slik behandling over tid at dette ikke er tilfellet. Pasientene som inkluderes i randomiserte kontrollerte studier er selekterte og representerer kun i begrenset grad de pasientene vi har i daglig klinisk praksis, sier Martinsen.
