Frekvenskontroll av atrieflimmer

Vi undersøkte frekvensreduserende medikamenter til behandling av permanent atrieflimmer og fant at kalsiumblokkere for mange pasienter fungerer bedre enn betablokkere, som brukes mest.

Sara Reinvik Ulimoen. Foto: Arnljot Tveit

Det er minst 90 000 personer med atrieflimmer i Norge. Frekvenskontroll er et godt etablert behandlingsalternativ for mange av disse, men det er fortsatt mangel på kunnskap om hvilke medikamenter som fungerer best til dette formålet.

I mitt doktorarbeid undersøkte vi 80 pasienter med permanent atrieflimmer uten systolisk hjertesvikt eller koronarsykdom. Gjennomsnittsalderen var 71 år, og omtrent to tredeler var menn. I en overkrysningsdesign ble pasientene i randomisert rekkefølge behandlet med to forskjellige betablokkere (metoprolol og karvedilol) og to forskjellige kalsiumblokkere (diltiazem og verapamil). Kalsiumblokkerne var like effektive som betablokkerne i å redusere hjertefrekvensen. Dessuten ble atrieflimmerrelaterte symptomer redusert av kalsiumblokkerne, men ikke av betablokkerne. Vi fant også at pasientene fikk dårligere fysisk yteevne og økt nivå av biomarkøren NT-proBNP under behandling med betablokkere, mens yteevnen var bevart og niv-ået av NT-proBNP redusert under behandling med kalsiumblokkere. Troponinnivået ble redusert med alle fire behandlingene.

Disse funnene tyder på at kalsiumblokkere oftere bør vurderes for frekvenskontroll hos pasienter med permanent atrieflimmer uten annen hjertesykdom. Resultatene har betydning for en stor del av dem som har atrieflimmer.