Rasjonell pasientutvelgelse, omfattende ablasjonsstrategi og monitorering av kateterets trykkraft mot hjerteveggen kan gi bedre resultater og høyere sikkerhet ved kateterablasjon for atrieflimmer.
Alessandro De Bortoli. Foto: Marit Müller
Kateterablasjon med radiobølgeenergi er en moderne prosedyre som kan kurere atrieflimmer og dermed gi høyere livskvalitet. Prosedyrer ved kronisk atrieflimmer er spesielt krevende og utsetter pasienten for hyppigere komplikasjoner.
Mitt doktorarbeid består av tre delstudier som belyser betydningen av arytmivarighet, ny kateterteknologi og innvirkningen av flekainid på arytmisubstratet. Etter en oppfølgingstid på over tre år fant vi at ved en ablasjonsstrategi bestående av lungeveneisolasjon og kompleks fraksjonert elektrogram (CFE)-ablasjon, opprettholdt 58 % av pasientene med kronisk atrieflimmer sinusrytme, og 22 % opplevde bedring. Over halvparten av pasientene krevde mer enn én prosedyre. Kontinuerlig atrieflimmer i over fire år var en sterk negativ prediktor for klinisk suksess.
Vi fant også at store områder med CFE nødvendiggjorde en mer omfattende behandling. Flekainid gitt intravenøst reduserte utbredelsen av disse områdene med ca. 33 %. Administrering av flekainid kan således forkorte prosedyretiden.
Optimal trykkraft mellom kateter og hjertevev er viktig for å oppnå gode lesjoner og redusere tilbakefall av atrieflimmer. Med hjelp av nye ablasjonskatetre med innebygd trykkraftmåler fant vi at en trykkraft over 5 g fører til tilstrekkelige lesjoner, mens et trykk over 20 g gir økt risiko for komplikasjoner.
Funnene har betydning for pasientutvelgelse, ablasjonsstrategi og kateterteknologi for å oppnå sikrere prosedyrer.
Disputas
Alessandro De Bortoli disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 30.1. 2015. Tittelen på avhandlingen er: Improving the procedural safety and efficacy of radiofrequency catheter ablation for atrial fibrillation. Studies with special focus on non-paroxysmal atrial fibrillation.
