Livskvalitet og komorbiditet hos barn med tvangslidelse

Barn og ungdom med tvangslidelse har redusert livskvalitet, men etter behandling med kognitiv terapi er livskvaliteten like bra som i den generelle populasjonen.

Bernhard Weidle. Foto: Kristina Jones

Tvangslidelse (OCD) forekommer hos 1 – 3  % av barnebefolkningen og fører ubehandlet til et kronisk forløp hos to tredeler. Rundt 80  % har minst én komorbid tilstand. Å utforske livskvalitet hos barn og unge med tvangslidelse er relevant fordi det finnes et stort antall studier av livskvalitet hos voksne med tilstanden, men svært få undersøkelser hos barn.

Mitt doktorgradsarbeid var en del av en nordisk multisenterstudie, der vi blant annet målte livskvalitet hos barn og ungdom med tvangslidelse som ble behandlet med kognitiv atferdsterapi med eksponering. Livskvalitet før behandling var tydelig redusert, og hos barn med komorbide lidelser beskrev foreldrene lavere livskvalitet enn hos dem med bare tvangslidelse. 72  % av deltakerne responderte på behandlingen. Etter behandlingen rapporterte respondere en livskvalitet på samme nivå som i den generelle befolkningen, mens de som ikke hadde effekt rapporterte ingen forbedring.

Organisasjoner som Verdens helseorganisasjon og U.S. Food and Drug Administration anbefaler å ha med vurdering av livskvalitet både som behandlingsmål og som del av effektevalueringen for behandlingsprogrammer, spesielt ved lidelser der enkelte symptomer kan vedvare etter behandlingen. Å inkludere livskvalitetsevaluering som et mål for barns og foreldres subjektive opplevelse bidrar til en mer helhetlig forståelse av tvangslidelser hos barn og unge. Erfaringene fra studien resulterte også i publisering av en behandlingsmanual for tvangslidelser hos barn og unge.