Bengt Hagberg
Professor emeritus, Bengt Hagberg, Göteborg, Sverige, døde 12.4. 2015. Han ble 91 år gammel.
Bengt Hagberg var nestor i barnenevrologi og habilitering i Sverige og påvirket utviklingen i fagområdet i hele Norden. Han var for mange av oss det store forbildet – en fremragende foreleser, en stor vitenskapsmann med evnen til å inspirere og engasjere. Han var også et stort medmenneske som møtte foreldre og barn med innlevelse og empati.
Bengt Hagberg startet sin omfattende medisinske karriere ved Akademiska sjukhuset, Uppsala. I 1971 ble han utnevnt til professor i pediatri ved Göteborgs universitet, og i perioder var han klinikksjef ved Barnsjukhuset frem til 1989.
I 1960- og 70-årene var ikke barnenevrologi et akseptert fag verken i Sverige eller Norge. Bengt Hagberg formet svensk barnenevrologi og medvirket aktivt til utformingen av barne- og ungdomshabilitering i hele Sverige. Ved nær kontakt med norske kolleger, blant annet på de nordiske nevropediatriske møtene, bidro han til en liknende utvikling også her i Norge. Over landegrensene kunne det utveksles kunnskap og erfaring. I 1990-årene var Bengt og kona Gudrun, som var statistiker og epidemiolog, fremdeles svært aktive og bisto flere forskere i Norden. Blant annet bidro de sterkt til doktorgradsarbeidet til en av oss (PS).
Ekteparet gjennomførte en rekke studier innen barnenevrologi. Den internasjonalt mest kjente studien er en kartlegging av alle barn i Vest-Sverige med cerebral parese, født etter 1954. Studien bidro til en bevisstgjøring av kvaliteten av behandlingen ved livets start. Bengt Hagberg var en fremstående kliniker og en foregangsmann for undersøkelse av barn og unge med nevrologiske lidelser.
Han hadde en unik evne til å huske pasienter han tidligere hadde møtt. Dette gjorde at hans pasienter – langt tilbake i tid – kunne få stilt diagnose i takt med utviklingen innen nevrokjemi, patologi og genetikk. Et eksempel på dette er jenter og kvinner med Retts syndrom. På dette området var han en pådriver til internasjonal forskning og bidro og støttet forskningen i Norge. Han var utvilsomt den personen som i størst grad medvirket til at Retts syndrom ble en kjent tilstand innenfor det nordiske nevropediatriske miljøet.
Bengt Hagberg utviklet Barnsjukhuset i Göteborg til et nasjonalt senter, ikke bare for barnenevrologi og habilitering. Som klinikksjef oppmuntret han til kompetanseheving innen alle pediatriske områder. Med sin entusiasme hadde han evne til å sammensveise barnenevrologien i hele Norden. Vi er mange også utenfor Sveriges landegrenser som savner ham.
