I en leder i Tidsskriftet nr. 17/2014 hevdet Are Brean at vi i medisinen omgir oss med mange myter – såkalte vedtatte sannheter som det viser seg ikke å være et fnugg av vitenskapelig belegg for. Han nevnte noen eksempler. Men det finnes mange flere:
Karl Otto Nakken. Foto: privat
Der leger bare ser symptomer eller sykdom, ser paramedisinere hele mennesket. Det er tull. Vi er ofte blitt beskyldt for å være mer opptatt av å sette diagnostiske merkelapper på folk enn å bli kjent med mennesket bak diagnosen. Er det virkelig slik at vi på veien mot gren- og kvistspesialisering har mistet evnen til å se hele mennesket? Jeg tror ikke det. For å kunne hjelpe våre pasienter må vi, uansett spesialitet, ha blikk for toveistrafikken mellom psyke og soma. Det fordrer at vi ser hele mennesket
Nevrologien er preget av terapeutisk nihilisme. Det er tull. I doktorklubben er det kolleger som sitter fast i en forestilling om at nevrologer har kun to oppgaver; nemlig å diagnostisere og å kondolere. De har med andre ord ikke fått med seg den rivende utviklingen som har skjedd innen dette fagfeltet de siste par tiårene
Medisinske sannheter har kort halveringstid. Det er tull. Eksempelvis lever i beste velgående «sannheten» om at personer med epilepsi er særlig anfallsutsatte ved fullmåne. Slike myter er utrolig seiglivede
Interessen for dialekter og historie øker med prostatastørrelsen. Det er tull. Det finnes mange eksempler på unge mennesker med slike interesser
Oftalmologene er tradisjonelt blitt kalt oculogutta. Det er tull. Spesielt etter at den kvinnelige tsunamien har skyllet inn over norsk medisin
Å slå sammen små sykehusavdelinger er kostnadsbesparende. Det er tull. Erfaring tilsier at det paradoksalt nok er kostnadsgenererende
Av skade blir man klok. Det er tull. Etter å ha gjentatt samme feil ved flere anledninger, vil jeg hevde at av skade blir man like klok
Det går til Gud med de gamle bakere. Det er tull. Uten inngående kjennskap til bakerstanden tviler jeg på at bakere har en forrang i det hinsidige
Pessimister har et trist liv. Det er tull. Ikke alle våre dager er like svarte, vi har noen grå dager innimellom også. Og, melankoli med humor blir aldri trist. Men jeg forbauses over kolleger som etter fylte 60 år fortsatt er optimister. De må mangle innsikt
På seg selv kjenner man andre. Det er tull. Det er en utillatelig generalisering. Jeg vil hevde at på seg selv kjenner man ingen andre
