Nok en sommer er forbi, og det har som vanlig vært mye oppmerksomhet rundt den såkalte sommerkroppen i mediene. Imidlertid var det neppe det Universitetets hygieniske institutt i Oslo hadde i tankene da de gjennomførte en hygiensk undersøkelse av 321 nye «sykepleierskeelever» fra ni av byens sykehus i 1932 – 36 (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58: 1 – 12) – til tross for at vektendringer ble undersøkt, i tillegg til både sykdommer og menstruasjonssyklus. Vi ser her litt på vektsvingningene. Av en eller annen grunn var vekten lavest i sommermånedene …
En hygiensk undersøkelse av sykepleierskeelever. Sykelighet, vektforhold, menstruasjon.
Av Jon Bjørnsson, Jevnaker.
For å se om der kunde påvises nogen årstidssvingninger i vekten, blev der utregnet gjennemsnittsvekten for hver måned i året 1934. Da hadde alle vært i arbeide mere enn 8 måneder, så den initiale vektstigning kunde lates ute av betraktning. Som det fremgår av kurve 3, er svingningene små. Mest markert er et minimum i juni. Lite uttalte maksima finnes i mars og desember. De funne forskjeller er så små at nogen slutninger ikke kan trekkes. Dog er der en overensstemmelse med hvad andre undersøkere har funnet for patienter ved tuberkulosesanatorier, for skolebarn og andre (…) For sykepleierskeelevene kommer en rekke forstyrrende faktorer inn: ferier, eksamener, avvekslende mere eller mindre anstrengende poster o. s. v.
Det som synes tillatt å slutte, er:
Hos de fleste skjer der under elevtiden en vektøkning.
Denne vektøkning kommer i de første 8 måneder.
I de følgende 13 måneder er vektsvingningene små.
Vektøkningen ses særlig hos de undervektige.
Vektøkningen skyldes kanskje en utvikling av muskulaturen. At den uteblir hos de overvektige, kan kanskje forklares ved at der hos dem skjer en delvis erstatning av fett med muskulatur.
