Den livstruende luftveisinfeksjonen MERS spres utenfor Midtøsten. Spesifikk terapi mangler, men nye behandlingsformer testes ut.
Illustrasjonsfoto: Demotix/NTB scanpix
De første tilfellene av midtøstluftveissyndrom (Middle East respiratory syndrome, MERS) ble identifisert i Saudi-Arabia i 2012. Innen utgangen av mai 2015 var det påvist 1 180 laboratoriebekreftede tilfeller globalt, med dødelig utgang hos omtrent 40 % (1). De fleste primærtilfeller av sykdommen har oppstått i Midtøsten. I mai 2015 oppsto det imidlertid et utbrudd i Sør-Korea, der 185 tilfeller ble bekreftet (hvorav 36 med fatal utgang), med siste tilfelle diagnostisert 4. juli. Trolig var smittekilden en mann som hadde vært i Midtøsten og senere ble hospitalisert uten isolering (2).
Det finnes ingen spesifikk terapi eller vaksine, selv om behandling med interferon og ribavirin har vist noe effekt i prekliniske forsøk (1).
Passiv immunterapi i form plasma fra mennesker som har gjennomgått sykdommen vurderes for en rekke virussykdommer, men når det gjelder MERS, er tilgangen på donorer begrenset (3). MERS skyldes et coronavirus (MERS-CoV), som trolig er en zoonose. Mange liknende virus er funnet hos dromedarer. Derfor har man i en studie sett på muligheten for å utnytte antistoffer i dromedarserum som terapi mot MERS (3). Forskerne ga slikt serum til MERS-CoV-infiserte mus. Dette fremskyndet virusklareringen fra musenes blod og reduserte alvorlighetsgraden av lungeskaden. Forskerne konkluderer med at dromedarserum potensielt kan behandle MERS, eventuelt være utgangspunkt for fremstilling av rekombinant antistoff.
