Nei, men det er behov for endringer i ledelsen av helsevesenet, mente innlederne på debattmøte i Nordland legeforening. Å finne den gode balansen i helsevesenet mellom tillit og kontroll er nødvendig for å få god økonomisk styring og motiverte fagfolk.
Anette Fosse (f.v.), Jacob Torfing, Magnus Lind og Kristian Fanghol innledet til debatten som ble ledet av Hege Gjessing. Foto: Ellen Juul Andersen
Nordland legeforening hadde invitert fagpersonell til å drøfte spørsmålet om krav til lønnsomhet bidrar til økt ulikhet i helsetilbudet til befolkningen. Bidrar et økt arbeidspress til at helsepersonell slutter?
Lege Magnus Lind ved Karolinska sjukhuset i Stockholm mente at det vies for stor oppmerksomhet på hva som lønner seg i helsevesenet og ikke nok søkelys rettet mot hva som er beste behandling for pasienten. Syke pasienter velges bort når oppmerksomheten flyttes fra det som er det beste for pasienten til organisasjonens behov for produksjonsflyt. Lind fryktet at tilliten til helsevesenet svekkes hvis økonomiske prioriteringer vektlegges mer enn medisinske. Derfor mener han at ledelse i helsevesenet må reflektere at mennesker ikke bare styres av økonomiske insentiver.
Må tenke nytt
– Vi må tenke nytt når det gjelder offentlig innovasjon og hvordan vi kan skape bedre balanse mellom kontroll og tillit, sa professor Jacob Torfing ved Institut for samfund og globalisering ved Roskilde Universitet og Universitet i Nordland. Han var kritisk til omfattende bruk av måleinstrumenter i samfunnet. Målinger som oppleves som kontrollerende, minsker den faglige motivasjonen. Han mener ledelse må være basert på tillit og ikke New Public Management. Han valgte en metafor med vippebrett; vi skal ikke falle ned på verken tillitssiden eller kontrollsiden, men holde balansen, sa han.
Tillitsledelse er ledelse som skaper et handlingsrom. Den kjennetegnes av medledelse, gjensidig feedback, empowerment og bekjemper nullfeilskultur. Tillitsspiraler krever at fagprofesjoner viser seg tilliten verdig. Hans råd til fagprofesjonen er å ta diskusjonen offentlig om hva som er god fagprofesjon.
Pasienter med mange tilstander er taperne
Fastlege Anette Fosse i Mo i Rana var bekymret for at de pasientene som trenger mest av helsevesenet, og som får minst.
– Vi har ikke redskaper til å ta vare på de pasientene som faller utenfor det strømlinjeformede helsevesenet og det er et problem. Fosse var også bekymret for at sykehusene premierer kortest mulige innleggelser. – Det skaper problemer for eldre og folk med sammensatte lidelser, mener hun.
I debatten som ble ledet av Hege Gjessing, fremkom ulike synspunkter, og flere tok til orde for at det er viktig med en bedre ledelse av helsevesenet.
Magnus Lind oppsummerte situasjonen med å si at makten er hos administrasjonen, hverken politikere eller leger har innflytelse lenger.
Ringen sluttet for tidligere president Hege Gjessing
– Det var ekstra kos at jeg fikk en telefon fra Nordland legeforening med spørsmål om jeg kunne lede debatten på møtet om «Et helsevesen i forfall», sa Hege Gjessing.
– Det var nemlig her jeg også fikk min første forespørsel om oppdrag som president i Legeforeningen. Det var en svært populær president som Holmvik takket for en god innsats som leder av Legeforeningen i fire år. Hun mottok langvarig stående applaus fra forsamlingen.
