Mekanisk brystkompresjon med LUCAS gir bedre kvalitet på hjerte-lunge-redning enn manuelle kompresjoner, viser en dansk studie.
Mekanisk brystkompresjon ved hjerte-lunge-redning brukes i økende omfang. Imidlertid finnes det et begrenset antall studier hvor man har sett på om dette gir bedre gjenoppliving.
I en nylig publisert studie ble mekanisk brystkompresjon med LUCAS-2 (Lund University Cardiac Assist System) sammenliknet med manuelle brystkompresjoner ved prehospital hjertestans (1). I studien undersøkte man 155 voksne pasienter, der antall kompresjoner, kompresjonsrate og avbrudd i brystkompresjonene (no-flow fraction) ble sammenliknet på samme pasient. Avbrudd i brystkompresjonene var signifikant lavere under pågående LUCAS-behandling sammenliknet med manuelle kompresjoner. Kompresjonsraten i LUCAS-perioden var nærmere de anbefalte retningslinjene (102 versus 124 per minutt).
– Denne studien har en del svakheter, sier Conrad Bjørshol, som er overlege og ph.d. ved Anestesiavdelingen, Stavanger universitetssjukehus.
– Studien er ikke randomisert, og pasientene utgjør sin egen kontrollgruppe. Det er en stor grad av seleksjon i materialet, da bare 155 av 696 hjertestanser ble analysert. De manuelle kompresjonene ble utført av første ambulanse med bare to personer. I denne fasen av gjenopplivingen kan tid ha gått med til blant annet å flytte på pasienten. Da LUCAS-behandlingen ble etablert, var det tilkommet personell med ferdigheter i avansert hjerte-lunge-redning og med mulighet for å intubere pasienten, noe som fjerner behovet for avbrudd i kompresjoner for å utføre ventilasjoner. Det ble heller ikke målt kompresjonsdybde. Konklusjonen er at mekanisk brystkompresjon med LUCAS er et godt alternativ ved hjerte-lunge-redning under transport og ved angiografi. Men for alle andre situasjoner vil man sannsynligvis oppnå samme effekt ved å ha godt trente mannskaper, sier Bjørshol.
