Tilfeldig depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjon er utbredt blant sykehjemspasienter, men både depresjonsdiagnostikk og depresjonsbehandling er tilfeldig.

Kristina Riis Iden. Foto: K. Wensaas

Depresjon er forbundet med økt morbiditet og økt mortalitet og gir nedsatt livskvalitet hos allerede skrøpelige sykehjemspasienter. Vi vet imidlertid lite om helsepersonellets håndtering av depresjon hos pasientene og om pasientenes egen persepsjon av tristhet.

Avhandlingen er basert på tre empiriske studier. Vi gjennomførte en klinisk studie, der vi kartla forekomst, diagnostikk og behandling av depresjon hos nyinnlagte sykehjemspasienter. I en fokusgruppestudie utforsket vi legers og sykepleieres beslutningsgrunnlag for å starte, evaluere og avslutte depresjonsbehandling i sykehjem. Deretter belyste vi sykehjemspasienters tanker om egen tristhet i en kvalitativ intervjustudie.

Vi fant at depresjon og tristhet er vanlig blant sykehjemspasienter. Depresjonsdiagnostikken er tilfeldig, og halvparten av pasientene får medikamentell behandling selv om leger og sykepleiere er usikre på behandlingseffekten. Pasientene savnet samtaler med personalet når de følte seg triste. Sykepleierne på sin side anerkjente ulike miljøtiltak, men hadde som oftest ikke tid til å gjennomføre slike.

Funnene våre viser at leger og sykepleiere bør være mer bevisst på depresjonsdiagnostikk og depresjonsbehandling i sykehjem. Medikamentelle og ikke-medikamentelle behandlinger bør evalueres regelmessig. Leger og sykepleiere bør støtte opp under pasientens egne mestringsressurser.