I kronikken Psykisk syke lever kortere i Tidsskriftet nr. 3/2015 (1) skriver Lars Lien og medarbeidere: «Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen for øvrig. Nesten 60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging». Kronikken ble kommentert av Svein Reseland (2). Ved å vise til internasjonal forskning, tillegger han bruken av psykofarmaka en vesentlig årsak til økt dødelighet. Lien har kommentert innlegget og gir avklarende opplysninger. Han sier dette har vært og er under bred debatt. Likeledes at de fleste pasienter i hans omtale ikke hadde vært behandlet med antipsykostiske midler. Den økte dødeligheten var av hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft, dvs. av sykdommer som er relatert til arv og miljø. Det må derfor gjenfinnes biologiske årsaker til dette. Lien fremhever også at det i psykiatrien er behov for økt kompetanse i forebyggende medisin (1).
I Tidsskriftet nr. 15/2015 publiserte Ane Brantzæg Næss og Anna Luise Kirkengen oversiktsartikkelen Er en belastende barndom knyttet til kortere telomerer? (3). Utgangspunktet er at belastning i barndommen, slik som mishandling, omsorgssvikt eller fattigdom, er forbundet med økt sykelighet og dødelighet i voksen alder. De tar utgangspunkt i en fyldig referanseliste hvor kortere teleomerer er funnet.
Hva er telomerer? På alle fire ender av kromosomene sitter DNA-sekvenser som en hette for å beskytte kromosomene mot slitasje. Uten disse vil kromosomene brytes ned og bli ustabile, og cellen vil dø. Det er en signifikant korrelasjon mellom lengden på telomerene og alder, kjønn, dødsrisiko av somatisk sykdom og psykisk sykdom, herav depresjoner og ulike former for stress belastninger (4). Telomerlengden sier noe om forventet levetid, og er også relatert til epigenetiske prosesser som DNA-metylering (5). Epigenetikk er en reversibel endring i genuttrykket som ikke representerer endring i selve genet, men som kan påvirke neste generasjon. Dette omtales i boken Evolution, Early Experience and Human Development, skrevet av Darcia Narvaez og medarbeidere og anmeldt i Tidsskriftet (6). Omsorgssvikt kan derfor merke et barn genetisk.
Kan endret livsstil påvirke genuttrykket og sykdomsrisiko? Utholdenhetstrening spesielt, men også styrketrening har sikre gunstige fysiologiske effekter på de fleste aldringsprosesser, som hjerte- og karsykdommer, diabetes og kanskje demens (7, 8). Det er kommet forskningsresultater som finner økt telomerlengde ved fysisk aktivitet (9, 10). I en oversiktsartikkel artikkel om epigenetisk regulering av metabolske prosesser indusert av fysisk trening (11), omtaler forfatterne spesifikt effekter på inflammasjon, kreft, sentralnervesystemet, hjerte- og karsystemet og spesielt på telomerlengden som uttrykk for aldring. De konkluderer med at selv om ikke alle data er robuste nok, vil videre forskning sannsynligvis konkludere med at fysisk aktivitet vil ha en essensiell plass i psykisk og somatisk helse i en befolkning.
Den tradisjonelle deling mellom psyke og soma er således utdatert. Kontrollert fysisk kondisjonstrening vil sannsynligvis være et sentralt valg ved mange psykiatriske lidelser. Fysisk og psykisk helse hører nærere sammen enn tidligere antatt.
