ESBL – risikofaktorer og behandling

Reising til land som Egypt, India og Thailand er assosiert med urinveisinfeksjon med ESBL-produserende bakterier.

Arne Vasli Lund Søraas. Foto: privat

Bakterier som produserer enzymet ekstendert spektrum-betalaktamase (ESBL) er i stand til å bryte ned de fleste betalaktamantibiotika. Spredning av ESBL-produserende gramnegative bakterier som E. coli er et problem både nasjonalt og internasjonalt. Disse bakteriene har resistens mot de fleste betalaktamer og er ofte multiresistente, noe som kan gi behandlingssvikt og behov for enda mer bredspektret antibiotika.

I doktorgradsprosjektet mitt har jeg sammenliknet pasienter med samfunnservervet urinveisinfeksjon med og uten ESBL-produserende bakterier. Pasientene ble intervjuet om behandlingen, og vi samlet inn bakterieprøver fra pasienten og miljøet rundt pasienten.

Reising til land med høy forekomst av ESBL-produserende bakterier var assosiert med ESBL-urinveisinfeksjon. Det å bade i ferskvann og tidligere bruk av antibiotika var også assosiert med slike infeksjoner. Vi fant at pivmecillinam i høy dose kan brukes i behandlingen av disse infeksjonene, men at effekten blir noe dårligere på grunn av ESBL-produksjonen.

Det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder spredning av ESBL-produserende bakterier, og et føre-var-prinsipp bør benyttes. Da må vi som leger fokusere på bruk av antibiotika og hygiene, men minst like viktig er det som skjer utenfor helsevesenet – antibiotikabruk til husdyr bør reduseres, multiresistente bakterier bør ikke forekomme i mat, og kloakk bør behandles forsvarlig slik at ikke vann forurenses. Vi bør også være varsomme med å tillate antibiotikaresistensgener i genmodifisert mat.

Leger bør ha ekstra oppmerksomhet rundt ESBL hos pasienter som er alvorlig syke med mistenkt gramnegativ sepsis, og som nylig har vært i høyrisikoland eller fått mye antibiotika. Mange av disse pasientene bør få antibiotika som dekker ESBL-produserende bakterier.