Kirurgi for bekkenbunnsdysfunksjon

Kvinner med god helse og kvinner med urinlekkasje under samleie er de som har størst sjanse for å oppleve bedring av seksualfunksjon etter bekkenbunnskirurgi.

Risa Anna Margaretha Lonnée-Hoffmann. Foto: Hermanus Antonius Lonnée

Underlivsfremfall og stressinkontinens kan behandles kirurgisk. Nyere forskning tyder på at operasjon for disse plagene også kan forbedre seksualfunksjonen hos noen kvinner, men det har vært ukjent om det finnes faktorer som kan predikere hvilke kvinner som vil kunne ha nytte av operasjon. Det er også gjort lite forskning på seksualfunksjon hos opererte kvinners mannlige partnere.

Data ble hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3). I tillegg ble det gjennomført en oppfølgingsstudie blant kvinner som ble operert for bekkenbunnsdysfunksjon på St. Olavs hospital og deres partnere. Vi samlet informasjon om seksualfunksjon både før og ett år etter operasjon og gjennomførte en standardisert klinisk undersøkelse.

Blant kvinner over 80 år rapporterte henholdsvis 17 % og 7 % at de hadde blitt operert for underlivsfremfall og urininkontinens. I tillegg til økende alder og antall barnefødsler fant vi at kronisk forstoppelse, overvekt og kronisk obstruktiv lungesykdom økte risikoen for operasjon for både underlivsfremfall og urininkontinens. Astma og røyking var kun risikofaktorer for operasjon for urininkontinens.

Vi fant at seksualfunksjonen var forbedret ett år etter kirurgi. God generell helse eller urinlekkasje under samleie før operasjonen predikerte forbedring, mens psykologisk stress eller et håp om å forbedre tarmtømming predikerte forverring av seksualfunksjon. For menn var seksualdrift, ereksjon og tilfredshet med seksuallivet uforandret, mens ejakulasjonen var noe bedre. Denne bedringen hadde sammenheng med at kvinnen hadde mindre smerter under samleie.

Noen risikofaktorer, slik som kronisk forstoppelse, overvekt og røyking kan pasienten selv påvirke, og de bør kanskje informeres om at disse faktorene øker risikoen for kirurgi.