Flere uker med betalt permisjon til nybakte mødre er assosiert med økt andel av barna som får vaksiner i lav- og mellominntektsland.
Illustrasjonsfoto: Corbis/Scanpix
Sykdommer som kan forebygges med vaksiner, er fremdeles et folkehelseproblem i lav- og mellominntektsland. Selv i land med gratis barnevaksinasjonsprogram er det ikke komplett vaksinedekning. En rekke faktorer er tidligere vist å bidra til at familier forsømmer vaksiner: lav utdanning og ung alder hos foreldrene, boforhold, økonomi og reiseavstand.
I en ny studie har man nå vurdert i hvilken grad nasjonale ordninger for betalt foreldrepermisjon til mødre påvirker vaksinedekningen i landet (1). Mødrene til 258 769 barn, født i tidsrommet 2001 – 2008, besvarte spørreundersøkelser retrospektivt. Familiene var fra 20 lav- og mellominntektsland i Afrika, Sør-Amerika og Asia. Gjennomsnittlig ga disse landene ti ukers betalt mødrepermisjon, men med variasjon fra sju uker (Kambodsja, Lesotho og Nigeria) til minimum 14 uker (Armenia, Bangladesh, Madagaskar og Senegal). Seks av landene utvidet varigheten på mødrepermisjonen i løpet av studieperioden.
Lengre mødrepermisjon var forbundet med økt andel barn som fikk difteri-tetanus-polio-vaksinens første, andre og tredje dose, med bedring på henholdsvis 1,38, 1,62 og 2,17 % for hver uke ekstra foreldrepermisjon. Landene som forlenget mødrepermisjonen, oppnådde bedring i vaksinasjonsdekningen påfølgende år. Forfatterne mener at resultatene kan forklares med at mødre i foreldrepermisjon har bedre tid til å følge opp barna, og da i større grad kan ta dem med til helseklinikken for planlagte vaksineringer. Det var ingen signifikante forskjeller for BCG-vaksine, som gis rett etter fødselen, eller for poliovaksine, som i stor grad administreres i samband med vaksinasjonskampanjer.
