Alle som har vokst opp i et hjem med konflikter eller rus, vet at ingen blir verken snillere eller mer edru av at det er jul.
JEG SKAL PASSE PÅ DEG”: Fra boken med samme navn av Anne Kristine Bergem. Illustratør: Ingunn Christensen, trykket med tillatelse fra Gyldendal Akademisk.
– Både før og under medisinstudiet jobbet jeg som frivillig på arrangementet «Jul for andre» i Oslo sentrum. Et år var jeg med på å gjøre istand til julemiddag for byens ensomme gamle. Frivillige vasket og lagde mat, samt kjørte rundt og hentet de eldre. Det gjorde inntrykk på meg da en kvinne fortalte at hun ikke hadde vært utenfor leiligheten sin siden forrige gang hun deltok på det samme arrangementet.
Ekstra tungt i høytidene
Ensomme mennesker er ensomme hele året, men det blir så ekstra tydelig i høytidene. Kontrastene blir så sterke mellom ukebladenes oppskrifter, interiørsider og intervjuer med kjente og ukjente om alle deres tradisjoner og virkeligheten for de mange som ikke har det sånn.
Det er dessverre også sånn at mange hjelpetilbud i bydeler og kommuner holder stengt i julen. Jeg husker da jeg arbeidet som pleieassistent på åpen langtidsavdeling på Dikemark i studietiden – da tok vi imot «julegjester.» Noen tidligere pasienter, som var «tilbakeført» til sine respektive bydeler, fikk tilbud om å komme tilbake til avdelingen i julen for å feire den der med god mat og andre mennesker. Det var hyggelig på avdelingen i julen. Ansatte og pasienter satt sammen ved bordet. En pasient ville kle seg ut som nisse. En annen hadde strikket nesevarmere til medpasienter og ansatte. Sånn er det ikke lenger. Med effektivisering og reduksjon av liggedøgn som mål, er mulighetene for et slikt ekstratilbud ikke lenger tilstede.
Hjerterom og husrom?
Jeg husker også en vakt på en akuttpsykiatrisk avdeling på julaften, hvor det banket på både en og to ganger i løpet av ettermiddagen. De som sto utenfor hadde tidligere vært pasienter. Nå var de utskrevet, men kom innom i håp om en prat og en kopp kaffe i stua på avdelingen.
Finnes det hjerterom og husrom for mennesker som ikke er akutt hjelpetrengende, men som er i behov for andre mennesker i julen lenger? Jeg er ikke av dem som tenker at alt var bedre før. Men det er noe som er blitt borte i psykisk helsevern i hvert fall.
En behøver slett ikke være psykisk syk for å synes at julen er vanskelig. Mange sitter alene mens barna feirer med den andre forelderen. Andre er vanligvis ikke alene eller ensomme, men den sterke vektleggingen av julen som familiehøytid, gjør at mange ender opp uten noen å være sammen med fordi de ikke er del av en kjernefamilie.
Vonde minner
Julen er også en høytid for vonde minner. Alle som har vokst opp i et hjem med konflikter eller rus, vet at ingen blir verken snillere eller mer edru av at det er jul. I voksen alder kan minner om voksnes krangler eller fylleopptreden, i verste fall vold og overgrep dukke opp med ekstra styrke.
JULEN ER TØFF FOR MANGE: I stedet for familiehygge opplever mange barn foreldre som er fysisk til stede, men ikke mentalt. Foto: Paal Audestad
I julen brytes dagliglivets rutiner. For mange er fridagene et etterlengtet avbrekk fra hverdagen. Forventninger om hvile og avkobling ligger i luften. Men det er ikke like lett for alle å stresse ned. Praktiske gjøremål er det mange av i julen, med gaver, mat og forpliktelser. Å ta i bruk alkohol for å klare å slappe av er ikke et ukjent fenomen. Noen voksne føler seg mer avslappet etter inntak av alkohol, og latteren sitter kanskje løsere. Andre igjen blir mer irritable eller sinte. Alkohol forsterker grunnstemninger. Uansett om humøret går opp eller ned – voksne endrer seg under alkoholpåvirkning.
Voksne som forandrer seg skaper utrygghet hos barn, enten humøret blir «bedre» eller verre hos den voksne. Dårlig humør kan selvsagt også gå ut over barna gjennom kjefting og smelling også. Voksne som ruser seg, selv om det «bare» er på alkohol, og innenfor det akseptable, er ikke tilgjengelige for barn i samme grad som ellers. De voksne kan gå glipp av følelsesutrykk hos barna og ikke evne å være tilstede for barna slik som ellers.
Barn som har opplevd slike endringer og mental fraværenhet hos voksne tidligere, kan grue seg til jul på grunn av det. I stedet for familiehygge, opplever barna foreldre som er fysisk tilstede, men mentalt ikke. For barn som opplever det for første gang, kan det være en skremmende opplevelse.
Drikk mindre alkohol når det er barn til stede!
I boken min «Jeg skal passe på deg» har jeg skrevet om to gutter på 6 og 14 år som har en mor som drikker for mye. Hun drikker for mye også når det ikke er jul, men jeg har forsøkt å beskrive hvordan det er å være 14 år og ikke glede seg til jul på grunn av alt det mors alkoholmisbruk medfører.
I mange år har jeg vært redd for å si ting som kan oppfattes som moraliserende. Det har vært viktig å ikke støte folk, men å forstå og akseptere. Jeg har til en viss grad kommet over den redselen nå. Derfor tør jeg å si at voksne må tenke på hva som er best for barna, selv om det betyr å kutte ned på den delen av julekosen som er knyttet til alkohol.
Og med det samme jeg er i gang: vurder om du kan inkludere noen andre i julefeiringen i år, enten gjennom å gi litt av julebudsjettet til arrangementer som representerer inkludering av alle som trenger det, eller ved rett og slett å invitere noen inn – in real life.
