Atrieflimmer er en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter har en ny studie fra USA vist.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Det er vist i tidligere studier at atrieflimmer er assosiert med økt dødelighet hos kritisk syke pasienter, spesielt ved sepsis. I en prospektiv kohortstudie som nylig er publisert i tidsskriftet Critical Care Medicine, har man undersøkt om denne arytmien er en uavhengig risikofaktor for død og om det har betydning for utfallet hvorvidt tilstanden er nyoppstått eller kjent fra tidligere (1).
Over 1 700 kritisk syke voksne pasienter som hadde vært innlagt i medisinsk eller generell kirurgisk intensivavdeling i minst to dager, ble inkludert. 236 av disse (13 %) hadde atrieflimmer, hos 123 oppstått for første gang og hos 113 som residiv. I begge tilfeller var atrieflimmer assosiert med kjønn (mann), etnisitet (kaukasisk), alder (høy), hjertesykdom, organsvikt og økt dødelighet under opphold i sykehus, spesielt hos dem uten sepsis. Behandling av atrieflimmer hadde ingen effekt på dødeligheten. Nyoppstått atrieflimmer var i tillegg assosiert med økt diastolisk dysfunksjon, økt vasopressorbruk og kumulativt større positiv væskebalanse.
– Denne studien bekrefter at nyoppstått eller residiverende atrieflimmer hos pasienter i en intensivavdeling indikerer dårlig prognose, sier Kristina Haugaa, som er overlege og førsteamanuensis ved Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. – Selv om forfatterne fremstiller atrieflimmer som en uavhengig risikofaktor for død, må vi nok fortsatt oppfatte flimmer hos eldre intensivpasienter som en generell markør på alvorlig sykdom og høy komorbiditet og derfor dårlig prognose. Kausalitet mellom atrieflimmer og død er ikke vist i denne studien, sier Haugaa.
