I januar blir jeg – forhåpentligvis – ferdig med doktorskolen. Det er med blandede følelser jeg ser frem mot neste epoke i livet. Er gresset grønnere på den andre siden?
Frederik Emil Juul. Foto: Jon Olav Nesvold
Hva som er hvitest, frakken eller ansiktet, er ikke alltid lett å avgjøre når sisteårsstudentene skal ta sin siste kliniske eksamen. For de aller fleste går eksamensseansen bra, og man skulle tro det kom en strøm av jublende studenter ut fra eksaminasjonsrommet. Imidlertid virker det snarere som om mange er usikre på hva de skal føle. Kanskje er de utslitt etter lang tids hardkjør frem mot eksamen og klarer ikke å ta innover seg at studiet er fullført.
På testimoniumsutdelingen noen dager senere begynner realiteten å gå opp for de fleste, og jeg forstår dem som får blanke øyne når de går opp på podiet for å motta beviset på graden cand.med. Etterpå er alle opptatt av det samme: Håpet om bedre tider – uten flere eksamener, fastere og avgrensede arbeidstider og – ikke minst – lønn.
Etter å ha snakket med tidligere medstudenter et snaut år ut i turnustjenesten ser det ut til å være mye innbilt grønt gress utenfor akademia. Det er nesten skremmende å høre enkelthistorier fra turnus: økt arbeidsmengde, de første vaktene, akuttpasientene, rigide arbeidstider og få muligheter til å planlegge ferier. Dessuten ble det for mange en helt ny verden i form av bosted, omgangskrets og klima.
Selv håper jeg å bli blant dem som gyver løs på de nye utfordringene med stor lyst. Jeg opplever at flere tidligere medstudenter deltar i aktiviteter jeg aldri hadde trodd de skulle engasjere seg i. For eksempel kom det som en stor overraskelse at en god venn, som jobber ved et sykehus i Nord-Norge, euforisk fortalte om sine mange fjellturer. Han, som knapt hadde satt sin fot utenfor Oslos gater, hadde fått en liten oppvåkning på tettstedet nord for polarsirkelen.
Men før noe av dette kan bli en realitet må siste semester gjennomføres og eksamen bestås. Selv om de fleste ferdigutdannede beskriver siste semester som en tung og slitsom avslutning på studieferden, fikk jeg noen motiverende ord fra en tidligere, nå uteksaminert, medstudent: «Hold ut, livet er faktisk godt på den andre siden.»
