Kreftbehandling av gravide kvinner økte ikke risikoen for kognitive problemer eller nedsatt hjertefunksjon hos barna i de første tre leveårene, viser en ny studie.
Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Kreftbehandling av gravide vanskeliggjøres ofte av mangelfull kunnskap om mulige skadelige effekter på fosteret. I en multisenterstudie ble 129 barn, født av mødre som fikk diagnostisert kreftsykdom i løpet av svangerskapet, sammenlignet med 129 friske barn med tilsvarende svangerskapslengde og kjønnsfordeling (1). 74 % av barna i kreftgruppen ble eksponert for kjemoterapi og 9 % for stråling med behandlingsstart etter første trimester.
Ved treårsalderen var det verken forskjell i kognitiv funksjon mellom barn utsatt for kjemoterapi og barn i kontrollgruppen (p = 0,43), eller mellom alle barn i kreftgruppen og kontrollgruppen (p = 0,08). Grundig kardiologisk evaluering viste ingen negative langtidseffekter på hjertefunksjonen. En høy andel av barna i kreftgruppen ble født prematurt (61 %). Kognitiv funksjon var dårligst blant de premature, men det var ingen forskjeller mellom premature i kreftgruppen og kontrollgruppen.
– I denne studien presenterer man data som er vanskelige å innhente, og som gir viktig kunnskap som er relevant ved behandlingen av gravide med nydiagnostisert kreft, sier Claus Klingenberg, professor og overlege ved Barneavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge. – Studien er imidlertid liten, noe som gjør funnene usikre. Mange barn i kreftgruppen ble født prematurt, men det er uklart om dette skyldtes at moren ble forløst før termin eller om selve kreftbehandlingen økte risikoen for prematur fødsel, sier Klingenberg.
